Verdighet

Fortsett, bare fortsett å gå.

Maraton gikk bedre enn forventet og gav bare en hel masse ny motivasjon og inspirasjon til å fortsettte å løpe, og til å bli fri. Med fri mener jeg FRI fra det som holder meg våken om natta, gir meg angst og fri fra det som gjør at jeg isolerer meg i perioder.

Det kan oppsummeres med et ord: traumereaksjoner

Akkurat nå har jeg behov for noen som hjelper meg å holde meg på matta. Å akseptere alle reaksjonene som kommer nå om dagen.
Det har jeg også, men ikke fra psykisk helsevern.
Der venter jeg fortsatt på en psykolog som kan bistå meg i å bli frisk fra ptsd og DID.
Den psykosomatiske fysioterapeuten har ferie.
Det er bra, for da får jeg lært meg å søke hjelp blant venner, bekjente og å finne støtte av meg selv.
Det gjør vondt akkurat nå; bilder som jeg ikke har fått satt ord på, en verden jeg ikke har greid å delt med noen fordi den er så oppsykket og sammensatt kommer opp til overflaten.

Jeg står i det, og aksepterer…selv om en del av meg roper; HALLOO det er nå jeg trenger støtte!
Fuck det. Det er svært få som blir friske under psykisk helsevern.
Likevel skal jeg ta i mot hjelp derfra fra høsten. Det er utfordrende og skummelt fordi grensene mine har blitt krenket mange ganger også der.
Nå har jeg ihvertfall evne til å si ifra. Det gjør det trygt nok til å gi det et forsøk til.

Er med i ei yogagruppe nå (over nett). Da er jeg en del av ei gruppe- og bare det gir meg litt mer mot og styrke til å holde ut. Løpinga ser jeg frem til å fortsette med, men akkurat nå trenger jeg hvile- kroppen har blitt syk.
Det er stresset traumene gir.
Jeg har vært innom tanken å legge meg inn «for å få en pause».
– Da må jeg vinne over min egen ambivalens i forhold til benzo (angstdempende medisin)
– Sette grenser da jeg vil møte mye nytt personale
– og nye pasienter
– jeg vil også der måtte møte følelser og traumebearbeidinger alene- fordi de behandler meg ut ifra feil diagnose(!)
– blir det for mye følelser kan jeg risikere at de tar fra meg kontrollen, blir sinte eller ber meg om å ta meg sammen.
– jeg vil ikke få det JEG HAR BEHOV FOR

……altså vinner jeg mest på å stå i det alene en stund til.
Å gi litt slipp på følelser alene- hvor det er trygt å gjøre det.

Psykisk helsevern er ikke satt sammen slik at jeg med min problematikk skal bli frisk.
Da får jeg tenke ut av boksen – og det gir resultater!

SKJER DET NOE MED VERDIEN TIL ET MENNESKE, NÅR DET MENNESKET GÅR FRA Å VÆRE BARN TIL Å BLI VOKSEN?

I PRAKSIS INNEN PSYKISK HELSEVERN SÅ ER DET EN SANNHET.
Det er verdt å tenke over.
Da jeg var pasient på BUP ble jeg behandlet annerledes enn da jeg møtte voksenpsykiatrien.
Da jeg i voksenpsykiatrien gikk fra å være spiseforstyrret til narkoman, da gikk jeg fra bli behandlet dårlig av flere til å bli behandlet som dritt.

Når det en gang er slik, er det fint å ha alternativer.
Finner mye humor og støtte i bøkene til psykolog Arnhild Lauveng om dagen.

Takknemlig og glad er følelser som tar plass i dag- Hva kan du gjøre for å snu om på situasjonen du står i? Får skrive om det senere en gang- det hjelper også meg å seile riktig vei 😉
Fortsatt god sommer

Global Dignity Day- Dagen for verdighet –

Hva gjorde du på Global Dignity Day onsdag 15/10 ?

Jeg var veileder for en førsteklasse på Thora Storm videregående skole. Det var en utfordring jeg ville ta nettopp fordi jeg er redd for å prate foran større forsamlinger- og selvfølgelig fordi verdighet er et viktig begrep å formidle betydningen av.

Jeg tenkte jeg kunne ha noe å bidra med da jeg har opplevd mye som har krenket min verdighet som menneske.

Jeg har lenge følt meg mindreverdig og i noen perioder også helt verdiløs. Da jeg hadde en time hos kinesiolog i vinter spurte hun meg; Du vet du er like mye verdt som meg- Jeg er ikke mer verdt enn deg.
Min første reaksjon var å svare- nei….
– Hvorfor tror du at jeg er mer verdt enn deg?
– Fordi du har en jobb, ei utdanning osv….
Da jeg svarte det ristet hun bare på hodet og sa at det ikke betydde noen ting om verdigheten hennes. Vi er likeverdige. Alle mennesker har samme verdi- fordi vi er mennesker.
Det hun sa gjorde at jeg følte meg litt mer verdt enn før timen.

Det var lærerikt for meg å kunne få dele noe, men det som lærte meg mest var å lytte til de andre sine verdighetshistorier.

Kanskje du vil gjøre som klassen fikk i oppgave å gjøre:

Finne en ting du kan gjøre for at en på jobben/skolen føler seg mer verdt?
På hvilken måte får andre personer deg til å føle deg bra?
Hjelper det for eksempel å få komplimenter- å smile- ?

Vær en helt i dag- inkluder en som virker utenfor- det kan bety så mye for den personen.

verdighet_tavleeks__Hedmark500

Jeg starter i dag ei ny skolehelg på Hjerteakademiet- det føles bra å starte helgen med litt mestringsfølelse.
Det er lenge siden sist jeg har smakt på det 🙂