utopi

Energipsykiatri – en slags utopi.

Pasienten har den siste tiden slitt med angst og depresjon, og de siste ukene har situasjonen forverret seg betraktelig. Det har gått så langt at hun sier hun ikke vil leve lengre. På grunnlag av dette blir hun innlagt på en psykiatrisk klinikk. Hun spiser dårlig, sover sjelden og lite, og i perioder skader hun seg selv. Hun sier hun gjør det for å bli rolig inne i seg, men noen ganger også for å slippe den psykiske smerten.

Under konsultasjonen møter hun en psykiater som er med på å avdekke den fysiske og psykiske tilstanden. Hun får forklare hva hun tenker problemet er, men får de spørsmålene som er riktige for å forsøke å endre perspektivet fra problembasert til løsningorientert synspunkt «Hva tror du kan hjelpe deg?», «Hva var annerledes før» (slik at psykiateren blir bedre kjent med den friske jenta), «Hvis du ser for deg at alle begrensninger er borte og du har fått et kraftig hukommelsestap slik at du ikke kunne huske eller føle noe fra fortiden, hva ville du gjort mest av alt? Både fantasi og virkelighet er lov» Til neste gang kan du kanskje skrive en liste over alt som henter frem smilet ditt?

Jenta føler seg sliten av å fylle ut alle skjema med svaralternativ aldri, sjelden, noen ganger, nokså ofte, ofte, hver dag. Eller; sjelden, månedlig, ukentlig, daglig. Og neste skjema: Hvor alvorlig mener du at…kryss 0- for ikke i det hele tatt, 1- for moderat 2- for alvorlig, 3- for jeg holder ikke ut stort lenger. Hun blar om til neste side og føler seg mer og mer motløs; Har du hatt noen av disse tankene i løpet av de siste tre ukene, hvis ja sett kryss og ring rundt for hvor ofte. Hun holder på å klikke, for hva er forskjellen mellom nokså ofte og ofte? Det kommer jo helt an på hva personen anser som ofte, og ofte for meg trenger ikke være ofte for psykiateren. Hun river seg i håret og krysser ut resten av skjema litt tilfeldig. Har du hatt overdrevent fokus på sex den siste tiden? Men for i helvete da, hvor mye skal den ukjente personen få vite om meg, dette er privat. Hallo, jeg kom hit pga. en depresjon nå er jeg så sliten av å tenke at jeg bare må gi opp resten av dagen. Jeg føler meg mindreverdig, hvorfor skal alt jeg sier og gjør tolkes til å være noe sykt? Det må være noe virkelig feil med meg! Har du tanker om å begå selvmord? Jenta krysser av for det, men setter krysset litt lavere for alvorlighetsgraden da hun ønsker å beholde muligheten. Dessuten, tenker hun, så vil ingen fange det opp allikevel. De vil bare dysse det ned fordi jeg er meg og min personlighet.

Jenta hadde ikke vist noen bedring av å være i posten, en forverring var heller tilfellet. Det eneste som hadde fått henne til å le litt var da hun skulle forestille seg at hun hadde fått et kraftig hukommelsestap. Hun svarte da at hun ville bli lege, fordi hun var så interessert i anatomi, eller hun kunne tenke seg å jobbe som psykiatrisk sykepleier for å ta hånd om dem som havnet på sykehus pga. kriser. Psykiateren svarte at det var flott, men dro henne raskt ned på jorda og minte henne på hvor usannsynlig det var da hun hadde så mange sykdomsperioder bak seg, og at hun nå var syk.

Håpet forsvant ut av jenta og hun fortsatte med å tenke «jeg er syk, så jeg klarer ingenting, jeg er null verdt, jeg er bare en byrde»

Det var tid for en ny time til psykiateren da hele sykdomsbildet hadde blitt så alvorlig at det var like før hun var for syk til å få hjelp. Hvis hun ikke ble bedre måtte de sende henne hjem. Til jentas store forbauselse var psykiateren borte og erstattet med ei dame.

-Hei, dette er en prøveordning da jeg har forstått at du ikke har blitt noe bedre siden du kom inn. Jeg heter Tirill og jobber som energiarbeider. Det betyr at jeg kan ved å nullstille meg selv, ta inn energien din og føle hva du føler. Hvis du har noen ubalanser i kroppen, noe som skaper et fysisk eller psykisk ubehag så kan jeg føle hvor det sitter. Det eneste du trenger å gjøre er å gi meg tillatelse til det, for jeg vil ikke gå inn og føle bevisst på din energi uten ditt samtykke.

Jenta synes dette hørtes fryktelig rart ut, men hun har prøvd alt så hun tar sjansen.

-Du lurer kanskje på hvordan dette er mulig, men for å gi deg et bilde på det så inneholder alt sammen energi. Hele universet faktisk. Du sender ut energi som jeg plukker opp og motsatt. Noen mennesker er mer følsomme for energier enn andre, men det er mulig for alle å lære seg å kjenne energi.

Jenta blir nysgjerrig og tenker inni seg at dette er litt magisk, men også litt skummelt. Den negative tankegangen er tilstede, energiarbeideren forstår det og sier til jenta; Du må huske på en ting, hvis du glemmer alt annet. Du er et like bra, og er like mye verdt som menneske som meg. Det er ingen forskjell på oss. Du er likeverdig alle andre uavhengig av sivilstatus, kjønn, rase, seksuell legning, religion og yrkestittel. Det er bare litt sprøtt at vi mennesker definerer hvor vellykket og gode vi er ut ifra hvor mye vi har, eller hvor mye vi tror vi er.

Jenta føler seg bedre allerede etter første time med denne fantastiske damen. «Er jeg et bra menneske? Kanskje jeg er det»

Etter gjentatte behandlinger er jenta klar for å reise hjem. Hun fikk lære at hun var veldig sensitiv og at det var en av grunnene til at hun ble sykere av å være sammen med mange andre som også var deprimerte og redde. Hun fikk endret masse av tankene sine og bearbeidet gamle vonde følelser gjennom forskjellige teknikker. Den mest effektive var EFT-Power, der hvor behandleren var med henne tilbake i tid og pratet og guidet henne gjennom vonde minner. De gikk sammen inn og fryste minnet for så å frigjøre følelser fra minnet og deretter skape et positivt minne med gode følelser i stedet for det gamle. Jenta fikk healing også, slik at behandleren kunne føle mer hva jenta trengte, og hun fikk derfor også behandling på det ubevisste plan, fordi healing-energien går dit hvor det trengs om det er på det emosjonelle plan, det fysiske eller andre plan.

Psykiaterne og legene, men spesielt psykologene ved klinikken var overrasket over den raske bedringen til jenta og bestemte seg derfor for å ansette flere energiarbeidere med kvalifisert utdanning. De virket fortsatt veldig kritiske til å ansette klarsynte terapeuter fordi det var likestilt med det å være psykotisk, paranoid schizofren etc. etter diagnosemalen. Vi tror ikke på slikt tull, vi kan ikke risikere at de syke tror de er «klarsynte». Energiarbeideren forstår problemet, men sier også at noen pasienter er diagnostisert feil, mange psykoser er bare intuisjonen som har dratt på villspor, eller det kan være en spirituell awakening. Hvis det er noen som kan klare å finne forskjellen så er det nettopp klarsynte, eller intuitive arbeidere. Selvfølgelig er det viktig at personen har kvalifisert utdannelse og er tilregnelig. Hva er dere så redde for? Det ukjente, eller at dere taper penger fordi færre mennesker vil ha behov for så mye medisin? Dere har ingenting å tape, statistikken er dyster, og det er mange av de samme personene som blir innlagt igjen og igjen. Hadde det ikke vært verdt og åpne opp for et samarbeid hvor vi alle har kompetanse som er like mye verdt. Et behandlingstilbud som setter pasienten i fokus som likeverdig. Det er mange privat praktiserende behandlere som ikke får lov til å bidra til samarbeid, selv om de kanskje sitter på livsviktig informasjon. Informasjon som hadde gjort FORSKJELLEN.

En hel masse av energi på et sted. Tung energi, alt går ned.

Positiv energi blir tilført, hele fokuset blir endret.

Spiralen går opp.

Et skummelt sted hvor misforståelsene og hersketeknikken styrer. De få intelligente sterke personene som tar tak, de må flytte på seg fordi flertallet visker dem ut eller de blir tomme fot energi. Disse få menneskene som gjør det som trengs, gir det pasienten trenger. En relasjon, en klem, en samtale, teknikker som gjør at angsten roer seg raskt. Disse menneskene har så mye kunnskap at de utgjør en trussel for ledelsen, og får derfor ikke lov til å yte hjelp i form av «berøring eller akupunktur». Medisiner blir derfor et alternativ, ja eller i verste utfall et suicid. Menneskene som gir HÅP og GLEDE blir SPARKET VEKK.

Jeg tror definisjonen av «profesjonell behandler» bør endres. Hva betyr det egentlig å være profesjonell? Det betyr at du er kjempegod i det du gjør! Er det profesjonelt å være kald? Å gi etter for flertallet, eller sjefen sin, er det en del av det å være profesjonell?

Tenk hvis psykiatrien hadde blitt et slikt magisk sted, hvor latteren satt løs (eller pasientene i det minste fikk lov til å ha det gøy innimellom) og pasientene fikk de verktøyene de behøvde for å komme seg videre i livet. Å bli fanget i en slik negativ bølgestrøm er ikke enkelt. Hvordan kommer man seg ut av en bølge?…Hold pusten og svøm til siden 😉

Advertisements