Treningsglede

Maraton :) d gledes!

Jeg  begynner å kose meg med at prosessene aldri kommer til å ta slutt.
For hva skjer når alle symptomene forsvinner? Joda…jeg vil fortsette å utvikle meg, og fortsette å trene på for eksempel å være løsningsorientert fremfor problemfokusert.
Jeg kan tenke meg til en hverdag uten unødig skamfølelse og angst.

Tenk hvor befriende det må være å føle seg vel i sin egen kropp.
Akseptere og godta hele seg selv for den man er.
En hverdag med flashbacks og angst erstattet med dyp takknemlighet og glede.
Ensomhet erstattet med tilhørighet og verdi.
Dårlig helse erstattet med treningsglede og iver.
Tenk det.

Jeg gleder meg til den dagen hvor jeg kan være en del av en skoleklasse igjen. Seriøst, jeg kommer til å gråte fordi jeg har savnet det slik.
Siden det er jeg som har falt mellom stolene, så er det bare jeg som kan gjøre noe med det også. 2 eksamener igjen, og en avtale med rådgiver, så blir valgene videre tatt ut fra hvilke muligheter jeg har.
Når jeg tenker meg om har jeg allerede valgt, fordi alle har muligheten til å bli hva de vil. Jeg vil bane meg en vei. Årne sæ 7h… å næi, d årne sæ it sjøl.

Her i Tromsø har jeg blitt kjent med ei fantastisk dame som er minst like sprø som meg, og ei dame til som digger laaaaange løp.
Vi skal løpe maraton (MSM 18.Juni) YAAY!
Begynte å gå- trene i november, satt i rullestol fordi hjernen (- traumeminner- en dissosiativ årsak-) koblet føttene fra kroppen.
Ja, vi har litt lite tid igjen å trene på….men når jeg løpte over ei mil uten å ha tilført kroppen særlig mye næring på 6 mnd(11 år sia btw) og fullfører skimaraton med virusinfeksjon….
da glede æ mæ t maraton!! (: Alle kan fullføre 42,2 km – d sitt mellom øran –
Og i dag løp æ 7x800m på tredemølla pluss oppvarming og nedjogg kl 07  – hærlig!

Å æ E i go form =) HURRA…
OG æ handle sjeldent på impulsa lenger- begynne å få mentale muskla å da …

D kjæm ikke gratis….og aill dæm følelsan som kjæm å går(bra dæm fær sin vei å…), kroppslige smerta, angst, å sånne teng som dæm m angst forstår..for angst er ikke »bare, bare». Heldigvis e d periodevis og den vil forsvinn helt en dag…
I am laughing to my anxiety because laughing makes me relax, and I think it will disappear when it figuers out that I am safe now.

Har du forsøkt d? Bruk all selvironien du har og le av angsten….
Personlig ser jeg for meg grisen med angstanfall i filmen Lille Kylling- når han svelger pusteposen til sangen «I will survive»

I WILL SURVIVE —> LEV

TreningsGLEDE va min støste motivator, og e en stor glede i dag :)

Trening- min beste livredder ever

Da jeg var syk som 13-14 åring med spiseforstyrrelser var det gleden av å konkurrere i friidrett som var den største motivasjonsfaktoren jeg hadde for å bli frisk igjen. Jeg klarte det!

Da jeg var 19 og hadde tilbakefall fikk jeg kjenne hvor vondt det var å ikke kunne trene- fordi jeg ikke hadde kropp til det lengre. Da jeg ble normalvektig igjen, så fikk jeg ikke noe glede ut av treningen fordi kroppen ville ikke. Jeg hoppet over i rusen fordi jeg ikke taklet smerter og en kropp i dårlig funksjon…

Forrige vinter (2014) hadde jeg kastet opp daglig i omtrent ti måneder og jeg hadde trøbbel med å gå i trapper og var generelt i dårlig form.
En dag bestemte jeg meg: Faen nå er det nok! Husker du ikke hvor godt det føltes å være i god form?
Jeg begynte med å gå turer. Rolige turer, men jeg ble helt utslitt likevel og det føltes jævlig! Jeg begynte å praktisere mindfulness når jeg var ute og jeg tok det i mitt tempo. Etter noen måneder ble det godt å gå tur, så jeg begynte med lett styrketrening i tillegg.

Kosthold er viktigst, men trening har også en helt fantastisk effekt på humøret og energien 🙂

En periode i løsrivelsen fra spiseforstyrrelsen var jeg redd for å begynne å ruse meg igjen, eller selvskade.

Løsningen på det? Meditasjon og boksesekken! Snakke om det, skrive og si det som det er.

I dag er det 4.mars og jeg har trena ordentlig (3-5 daga i uka) siden oktober- altså straks et halvt år- og jeg føler meg fantastisk bra! Jeg kan løpe i trapper og det er mindre anstrengende enn da jeg gikk i trapper fjor….

Jeg har fått fysikken min tilbake og det er ingen selvfølge, så jeg sier TUSEN TAKK hver morgen fordi kroppen min er frisk 😀 Er du takknemlig for det som fungerer i din kropp? Da vil du også få en friskere kropp…

Kanskje, kanskje er jeg sterk og utholdende nok til å klatre Presten i sommer….det tror jeg faktisk! Helt magisk.

1uke etter blodforgiftning
En uke etter blodforgiftning (2012 og en annen story)….sier noe om treningsglede og kanskje også stahet 🙂
Klatring i UTE-Hallen ❤

Jeg flytter til Tromsø 12.Mars- NY START- YESSSS!
men….
Hvordan kan jeg komme inn i arbeidslivet nå etter alt? Det hadde vært en glede å få brukt idrettskunnskapene mine, vært i naturen eller bare det å være i et fellesskap som deler noen av mine treningsinteresser.
Jeg har flere mål til hva jeg vil bli, men jeg må starte et sted…JOBB, i dag skal jeg skrive jobbsøknader.

Avslutter dagens innlegg med å takke for kroppens unike egenskaper til å hele seg selv.

Treningsprinsippet om tilpasning: Kroppen tilpasser seg den fysiske anstrengelsen den bli utsatt for og blir sterkere, men prinsippet om progresjon er like viktig: Er du vant til å ligge, må du øve på å sitte- for så å gå…..Prinsippet om restitusjon: Hvile – en utfordring for utålmodige sjeler, men jeg begynner å bli god på det og jeg får større utbytte av treningen.

Nå skal jeg LØPE  ❤ a dream comes true ❤

– Aldri gi opp drømman dokkers, uansett korr mørkt d ser ut –