Takknemlighet

Takk underbevisstheta- d finnes ubegrensa m kraft å løsninga der….even though nightmares feels like nightmares do!

Våknet av en kjip, men sikkert helende drøm klokka 04:10 nå i morges…..

Drøm: Jeg var hos Viviann (den beste psykologen som har jobbet med meg- se innlegg https://wordpress.com/post/66971370/1275/)
J
eg ble med en inn på badet (seff en annen som var i rusbehandling samtidig som meg). Jeg trodde han var rusfri, men han injiserte et stort omfang av stoff. Jeg ble redd, og løp opp, gjemte meg under dyna og hyperventilerte. Fordi jeg trodde han hadde tatt for mye, da han ropte og skrek så høyt.

Etterpå sitter han i en sofa hvor jeg sitter i senga. Hele skjorten hans har prikker av blod, og han har vanskelig for å puste, selv om han selv sier det går bra.

Ei anna jente kommer inn (også fra samme behandling), hun er også ruset, men det er vanskelig å se det for et dårlig trent øye.

Jeg tar noen piller, og drar- fordi jeg ikke ville være til bry/skade andre med at jeg hadde tatt disse pillene. Nesten ingen så det om jeg hadde holdt kjeft, men så pliktoppfyllende som jeg er, så dro jeg.

Psykologen Viviann fulgte meg til bussen, det var mørkt. <med et uhell fikk jeg med meg hennes lilla mobil, så vi kunne ikke nå hverandre lengre.

Tolkning:
Alle de rusa personene er deler av meg selv. Gutten er den maskuline, og aggressive selvskaderen- som bare gjør det, uten å tenke for mye.
Da blir den lille jenta (også meg) redd for å dø, døyver følelsene lett og går for å beskytte andre….
Den tøffe jenta, som nesten ingen så var rusa før hun var snydens vekke- hadde ikke psykologen sett.
Det var den delen av meg som tok bussen til Oslo.
Følelse av avvisning, og svik var stor når systemet ikke ville ta meg inn i behandling igjen (alle de andre som trengte mer hjelp fikk ny behandling)…… mn jeg var visstnok «untreatable» (haha- NOT!!) jeg «ventet» i ca 2 år!
Og selvfølgelig hadde jeg en tapsfølelse av å «miste» en god relasjon til en dyktig behandler. I tilllegg til at min bror døde brått og uventet. Life happens, so it’s helps to bring the death in my life…..cause it’s a part of it.
Bussen kjørte meg til helvete, men i underbevisstheta mi kom Viviann og veiledet meg på den måte at jeg fikk ekko i hodet av hva jeg IKKE måtte gjøre- og hvordan ting hang sammen. Det var nok den lilla telefonen.

I forgårs kom du opp i underbevisstheta mi og gav meg EMDR-behandling- til jenta som fortsatt ikke har så mye stemme- og mister følelsen i beina.

Det kjentes crap å våkne nå, men det er en del av integreringsprosessen.
Skulle ønske jeg hadde en nær samarbeidspartner- fordi ja it hurts!

Jeg skal finne kodene- gjøre det du lærte meg- det Hjerteakademiet lærte meg- så om d er så jævlig vanskelig for et system å håndtere følelser, eller å finne en god terapeut…..

Så ska æ vær min egen terapeut. «Blod, svette, tåra å d som høre med» Fordi her æ e no, e midlertidig og d e null behandling…..mn dog lærerikt å se at mennesker går som roboter i et system som ikke funker for særlig mange. De fleste som jobber har selvfølgelig den beste hensikt og ønske om å hjelpe- det er bare mange som ikke vet hva de gjør.

«The Haunted Self – kroniske traumatiserte, og dissosiative lidelsa kjæm straks i posten sammen med ei judodrakt.

I Am a Fighter.

Å du med kunnskap om sånne som mæ- du finnes…..æ jobbe mæ mot dæ – følelsa e ikke farlig, men for mæ har dæm vært d så lenge at d trengs litt integreringsarbeid. Kort sagt.

Æ begynne «alein»…..(selv om æ ikke e heilt alein da <3)