spørsmålrunde

I love my body, therfore my body loves me back <3

Det er masse følelser i luften for tiden. Mange gode heldigvis, men også mange jeg ikke ønsker å dra med meg videre inn i framtiden. Siden fredag har jeg vært utrolig kvalm, slapp og følt meg litt som om jeg har hatt noen dager på fylla. Nå i kveld tror jeg det holder skikkelig på å løsne noe. Det er «noe» som er på tur ut føttene mine. Det kribler og koker under føttene, nesten så det sier «puff». Jeg begynner å bli så lei av følelsene mine at jeg sier høyt «GI SLIPP» flere ganger daglig. (og banner litt for meg selv når jeg må ta ei gammel lekse på nytt, og på nytt….gahh….not again)

Feks: Jeg sitter på brygga som er et ettervern for tidligere rusavhengige, og det kommer plutselig en del folk som er ukjente for meg. De sitter og prater om noe jeg ikke begeistrer meg for i det hele tatt, og den gamle følelsen som forteller meg at «Du er ikke bra nok» kommer sterkt tilbake. Jeg prøver å endre tankene mine i situasjonen hvor jeg føler hele meg er «dum og feil» som ikke sier noe. Jeg svetter og begynner å få litt angst, men jeg forteller meg selv at «Det er helt greit å ikke si noen ting». Jeg forteller meg selv at jeg er trygg og bra nok som den jeg er og følelsen blir litt lettere og håndtere. Følelsen av å «ikke passe inn» herjer også i meg om dagen.

Der forsøker jeg og bruke rådet jeg fikk av ei blid jente som også har slitt en del med den følelsen:
HVORFOR SKAL JEG TILPASSE MEG DEM NÅR DE KAN TILPASSE SEG MEG?

Jeg er litt som poteten, passer inn overalt og jeg er veldig tilpasningsdyktig, men jeg vil være meg selv og ha det BRA med de jeg er sammen med.
Jeg tenker: Don’t push it, men se med tiden hvem som ønsker å være med meg og heller bare nyyyyte den tiden jeg har fått helt for meg selv 🙂 Det er nok sikkert fordi jeg skal bli kjent med alle følelsene mine, bli selvstendig og trygg på at jeg kan stole på meg selv. SELV-TILLIT.

Innimellom har jeg gode øyeblikk, men jeg sitter og føler på ensomhet, og jeg synes i grunn det er litt vondt. Og masse sinne!!! som går over til tristet, sorg eller noe….også blir jeg sint igjen, så føler jeg meg ekstatisk noen sekunder før jeg igjen blir fylt med en annen følelse. Svimmel.NO

Herremin, jeg tror den berømte løken har begynt og prelle av lag for lag, og det er jeg kjempeglad for! Jeg drømmer hver natt nå, både mareritt og bedre metaforiske drømmer. Noen av dem er så metaforiske at jeg får ledd litt av hele meg, og er det noe som hjelper meg akkurat nå i denne fasen så er det latter.

Har en liten plan om å GÅ fra ALT av negative følelser. Bare pakke ned telt, mat og alt jeg trenger og bare GÅ. GÅ ut sinne, «gå fra minner», smerte, skyld, skam og resten av pakken. Bare gå uten noen plan for hvor jeg skal, gå så lenge jeg orker og se hvor jeg havner. Jeg kan ikke havne så langt unna «Stor-Trondheim» på et par dager? Vi får se…vet aldri med meg 😀 Selvfølgelig skal jeg være tilbake i god tid før skolestart og da er alt det gamle borte, og det er så mye mer plass til det NYE 🙂 Det er i hvertfall ønsket mitt for denne måneden…..

I LOVE MY FEELINGS, THEY MAKE ME FEEL ALIVE ❤
I LOVE MY BODY, THERFORE MY BODY LOVES ME BACK ❤

Jeg har tenkt litt over hva dere som tar dere tid til å lese bloggen min egentlig vil lese om?
Så hva vil dere lese om? Det er bare å fyre løs, jeg har fortsatt mye på hjertet.

Ønsker dere alle ei magisk fin uke 🙂