Mestring

Ptsd vs positive relasjoner = frisk?

De siste ti nettene har jeg slitt med å få sove på natta.
I går kveld tappet jeg på eft- punktene (eft- emosjonell frigjøringsteknikk er videreutviklinga av tft- tankefeltsterapi). Jeg tappet i situasjonen- det vil si når jeg skulle legge meg.
Jeg ble veldig avslappet, men det tok likevel litt tid før jeg sovnet.
Klokka 04 i natt våknet jeg til et mareritt. Det omhandlet traumer. Det føles aldri noe særlig bra, men jeg fikk i d minste svar på HVORFOR jeg i perioder sliter med søvn.

Det som HAR SKJEDD- er under bearbeiding til å bare bli noe som har skjedd 🙂
Det gjør vondt på en måte som er vanskelig å sette ord på, men for å bli fri, så er det verdt det.

Da er det fint med dager som dagen i dag. Jeg hadde min 5 sanitetsvakt med røde kors. Det er utfordrende på en annen måte (skriver om det senere).
Hærlig vakt på fjellet<3 Selv om jeg ikke har sambandskurs- for å snakke i walkietalkie for å gi beskjeder osv- så fikk jeg prøve det i dag.
Det er noe jeg fortsatt er redd for, men det gikk helt fint, så nå blir det litt mindre skummelt å ta det kurset.
Når to introverter blir satt sammen på vakt blir det gjerne dype samtaler- og det ble det.
Interessant å kunne diskutere psykiatri med en som har et annet perspektiv enn meg selv.

Det å være med fagutdannede er ikke så skummelt lengre. Som regel er folk greie- og de er bare mennesker de også. Om jeg ikke blir respektert på grunn av arr/fortid, så gjør det ikke så vondt lengre- fordi jeg har skjønt at det ikke handler om meg.

Ny vakt i morgen- og nok en treningssetting med kommunikasjon, førstehjelp, grensesetting og hva det å være sosial innebærer (alle har kanskje, mer eller mindre, et snev av sosial angst tror jeg…så da er det greit da).

Hva tror du gjorde at du ble frisk (og blir frisk fra ptsd)?
– Å finne i meg selv hva jeg VIL – og hva jeg LIKER og hva jeg DRØMMER om
Det er og var min største drivkraft til å bli frisk. -løping- klatring- friluftsliv- førstehjelp 🙂
Hvorfor brukes det så lite tid på det i psykisk helsevern, og så mye tid på symptomer og det som er «galt»?

et steg i taget ❤

Æ nådd målet mitt….så no e d «bare» å face min følelsesmessige krøll….d e bare følelsa.

Det føles ubeskrivelig godt å ha nådd målet mitt om å klatre Presten i Lofoten. Det var en fantastisk tur på mange nivå.

20150710_135342

Nå er jeg i Tromsø, og det er her jeg vil, og skal bygge opp livet mitt. Det føles helt jævlig tomt akkurat nå. Gamle følelser skal opp og ut, og det føles tungt å «være min egen terapeut», så jeg leter etter noen som kan hjelpe meg å bli sterkest mulig i meg selv. Var innom et kontor i dag, og hun jeg pratet med mente det kom til å ta laaang tid før jeg ble helt frisk.
Jeg kjente jeg ble provosert, fordi jeg tror ikke det trenger å ta så laaang tid, men selvfølgelig er tillit og tålmodighet viktig.

I mitt hodet handler min utfordring like mye om behov som alle mennesker har. Alle har behov for noen å være sammen med, eller føle tilhørighet, og føle seg som bidragsytere. Å falle utenom er ikke enkelt, men jeg vet det er mulig å komme tilbake. Behandlingssystemet har mange hull, og jeg tror jeg har falt i flere av dem. (kan itj gjør annja ennj å flir….haha!) Jeg vet jeg aldri er alene, sånn egentlig, men når det går flere dager mellom jeg prater med noen….så kjennes det.
Dyreterapi hadde vært kjempebra, men jeg har ikke funnet noen løsning på det enda…..Jeg har bestilt meg ei bok da, for det var faktisk to bøker som snudde livet mitt….
The Haunted Self– kjæm i posten snart….å æ ska bli helt råå på å kjenn mæ sjøl….æ ska bli helt frisk, og æ ska hjelp andre «untreatable» pasienta…..yee.

Life is an ongoing struggle for patients who have been chronically traumatized. (tja…går an å endre på d)

They typically have a wide array of symptoms, often classified under different combinations of comorbidity, which can make assessment and treatment complicated and confusing for the therapist.

Many patients have substantial problems with daily living and relationships, including serious intrapsychic conflicts and maladaptive coping strategies. Their suffering essentially relates to a terrifying and painful past that haunts them. Even when survivors attempt to hide their distress beneath a facade of normality―a common strategy―therapists often feel besieged by their many symptoms and serious pain. Small wonder that many survivors of chronic traumatization have seen several therapists with little if any gains, and that quite a few have been labeled as untreatable or resistant.

http://www.amazon.com/The-Haunted-Self-Traumatization-Interpersonal/dp/0393704017

Det finnes ingen fasit, men det kan vær lurt å få hjelp til å se muligheta…..æ e min egen sjef, men alle bli vi sterkere når vi samarebeide, og så lenge æ ikke MÅ klar alt sjøl, så spør æ om hjelp….d e nå av det vanskeligste æ har gjort….mn æ gir mæ ikke!

Når jeg nå nevner dissosiasjon, så er det kanskje få som vet hva det er. I mitt tilfellet handler det om å integrere den svake delen av meg selv som har blitt utsatt for traumer tilbake i den sterke delen av meg selv- mitt selv. Det kjennes ut som om den sterke meg plutselig, uten forvarsel blir byttet ut med en del av meg med følelsesmessig smerte, frykt og usikkerhet.
Så jeg har litt jobb igjen 😀 men heyy, d e helt trygt for mæ sjøl, og alle rundt….det bare føles ubehagelig.

Om nånn ikke heng helt m, så bare les på nettet om dissosiasjon.

I neste uke skal jeg begynne med boksing, fordi jeg tror det kan være bra da jeg har MYE innestengt sinne, og det er ikke så sunt. For å få balanse i treninga mi skal jeg begynne å gå på slakkline. Kjempeartig, og god balansetrening som ikke krever så mye energi som boksing og klatring….

Det er en heldagsjobb å trene hjernen i å se det som er bra, når den stort sett har holdt fast i det som ikke har vært så bra i ti år……å relasjonsbygging/nettverksbygging = Tillit og tålmodighet …gæsh
note to self: Gratulere m klatreturen opp Presten Kine- du gjor d med skoan du kjøpt i rusbehandling for 4 år sia! å du har trena for presten i underkant av ett år! d e bare å ta innover sæ- rått…mestringsfølelse. Æ konkludere m at alle sammen, inkludert mæ sjøl kan klar ka som helst. Det handle om å finn det hjertet vil, å følg d.
IMG_1347

Midnattsol ❤ 🙂

Global Dignity Day- Dagen for verdighet –

Hva gjorde du på Global Dignity Day onsdag 15/10 ?

Jeg var veileder for en førsteklasse på Thora Storm videregående skole. Det var en utfordring jeg ville ta nettopp fordi jeg er redd for å prate foran større forsamlinger- og selvfølgelig fordi verdighet er et viktig begrep å formidle betydningen av.

Jeg tenkte jeg kunne ha noe å bidra med da jeg har opplevd mye som har krenket min verdighet som menneske.

Jeg har lenge følt meg mindreverdig og i noen perioder også helt verdiløs. Da jeg hadde en time hos kinesiolog i vinter spurte hun meg; Du vet du er like mye verdt som meg- Jeg er ikke mer verdt enn deg.
Min første reaksjon var å svare- nei….
– Hvorfor tror du at jeg er mer verdt enn deg?
– Fordi du har en jobb, ei utdanning osv….
Da jeg svarte det ristet hun bare på hodet og sa at det ikke betydde noen ting om verdigheten hennes. Vi er likeverdige. Alle mennesker har samme verdi- fordi vi er mennesker.
Det hun sa gjorde at jeg følte meg litt mer verdt enn før timen.

Det var lærerikt for meg å kunne få dele noe, men det som lærte meg mest var å lytte til de andre sine verdighetshistorier.

Kanskje du vil gjøre som klassen fikk i oppgave å gjøre:

Finne en ting du kan gjøre for at en på jobben/skolen føler seg mer verdt?
På hvilken måte får andre personer deg til å føle deg bra?
Hjelper det for eksempel å få komplimenter- å smile- ?

Vær en helt i dag- inkluder en som virker utenfor- det kan bety så mye for den personen.

verdighet_tavleeks__Hedmark500

Jeg starter i dag ei ny skolehelg på Hjerteakademiet- det føles bra å starte helgen med litt mestringsfølelse.
Det er lenge siden sist jeg har smakt på det 🙂