mental trening

Silent topic

Hva handler flykten om?

Flykten fra følelser, inn i rus, selvskading og spiseforstyrrelser?
Er vi mennesker som velger eller har valgt å flykte svake?

NEI!

For min del har det handlet om at jeg ikke har hatt kunnskap og verktøy for å håndtere mine følelser. Også har jeg på grunn av overveldende opplevelser og trygge/utrygge voksne hatt en forsinket sosial utvikling.

Jeg tror ikke jeg er alene om å føle for å flykte når følelsen av mestring uteblir.
Ingen ønsker å stå alene, men det er det skamfølelsen ofte gjør med oss. Den fører oss vekk fra det som løser den opp, nemlig trygge relasjoner.
Å si «de skumle ordene» til en annen person er ofte ikke så skummelt som det føles i forkant.

Skammen er roten til mine tidligere symptomer, og skam er noe av det jeg har jobbet minst med i terapi (E d mulig?!)
Skammen er stille. Det kreves dyktige terapeuter(neida) for å forstå at selvskading, ukritisk rusing, bulimi og sultestreik kan være et uttrykk for at egenverdet har sagt god natt.

I fremtiden håper jeg symptomer blir så lite vektlagt at det blir mulig å jobbe med ROTÅRSAK. For alle de som trenger hjelp nå og fremover, så håper jeg de blir fanget opp av et system som ser dem og følelsene deres.
Når jeg hadde anoreksi handlet det om MAT. Når jeg hadde bulimi- var det i hvertfall bedre enn om jeg rusa meg. Når jeg rusa meg handlet det om rus. Bare EN! gang når jeg selvskadet meg handlet det om følelser, og den ene gangen la grunnlaget for min heling og bevisstgjøring i forhold til alle symptomutrykk.

Det er en vits egentlig. Jeg er mer redd for å være synlig under maraton nå 18.juni, enn å løpe selve distansen på 42,195 gode km. Skamfølelsen som ikke vil slippe taket, og som kommer hver gang jeg føler meg sett, eller i fokus. Hele bakken svaier. Det føles som å gå på en båt, og synet blir uklart når aktiveringen er på sitt værste.
Ikke rart jeg føler for å trykke på PAUSE.

«Det går over» kan folk dra t gok med!.
Det gjør vondt- OG DET ER HELT OKEI!
En dag vil trykket bli normalisert, men det finnes ingen vei utenom. Ingen snarvei, eller forløsende flukt. Støtt meg (og andre) heller når det gjør vondt.
3 år e lenge å VENTE på at noe skal GÅ OVER. Akkurat nå er det sånn slik det er- hjelp meg heller å finne metoda og håndtere følelsen på og utforsk sammen med meg KA DET HANDLE OM. Ka ska den følelsen lær mæ?

Jeg skal løpe likevel, fordi jeg elsker å løpe. Selv om jeg har inkotinensplager begge veier skal jeg løpe. Plagene er bedre, og jeg har tror på å bli helt bra da noe skyldes PTSD.

For en måned siden da tarmen min tømte seg på trening fikk jeg høre at det er det værste som kan skje et menneske. Haahaa….ja, det var flaut og veldig ubehagelig!
Det værste som kan skje et menneske er det langt ifra da. Hadde jeg vært alene på trening hadde det bare vært å gå i dusjen!

Det er så mange med slike plager som lar være å gjøre det de har lyst til i redsel for hva andre tenker om det. Det er da for faen meg ingen som gjør av seg offentlig med vilje!

Satser på masse regn under maraton i tilfelle vannlating. -Kjæm langt m humor 7h –
Jeg kommer til å reise gjennom hele følelsesspekteret mitt under løpet. Gleder meg masse, veldig spent.
Kampen sitt i hodet.
Omfavn den.
Se utover.

MITT HVORFOR- maraton: Æ spreng maraton fordi æ e takknemlig for at æ kan!
Og æ ønske å få utløp for innestengte følelsa på en konstruktiv måte. Mental trening e mitt nye store interessefelt, og før/under/etter et maraton e d mye læring. Kanskje spesielt med 6mnd med løpetrening, og en skam/angstfølelse som har bitt sæ fast.
Æ E GO NOK….
dæm menneskan som inspirere mæ mæst e folk med overvekt/vældi dårlig form som dukke opp på trening og i løp! Helt rått!
…alle har vi vårt.


Lacrima Sacra 

-Tears from heaven-

This game is called a bad sircle- and this is what climbing the VESTPLILLAR truly meant for me mentally and physically!

Tanken om å klatre Presten om til meg, da jeg i løpet av 10 minutter på en pasient pc fikk søkt opp den fantastiske ruten. Jeg bestilte sko der jeg var i Trondheim i 2011 i rusbehandling. Da ble det lite klatring fremover fordi rusen kjørte meg ned i helvete, men jeg følgte jo følelsene mine, gjorde det selv, ingen kunne stoppet meg da…..broren min døde, og jeg taklet ikke følelsene rundt det…. Med en nær relasjon har ikke det skjedd, men det går ikke å tenke slik nå. What has been, has been….release- and collect the positive…

For litt over ett år siden slet jeg med å gå i over 15min pga spiseforstyrrelser, men sakte men sikkert, og i perioder trenet jeg hardt for å nå målet om å klatre Presten. Da jeg satte meg målet i 2011 var jeg egentlig pissredd, og hadde kanskje ikke nok tro på mine egne evner.

Mirakler begynte å skje da jeg begynte å følge hjertet mitt, så jeg er utdannet hypnoterapeut- og jeg har en løsning som kan gjøre meg hel- d betyr følelser smerte…etc….but that relation will come……I just know! (tryggheta sjøl som ser at følelsa e ufarlig og menneskelig- å æ ska jo bli den tryggheta!)

Den andre taulengden (på the alternative route- the Vestpillar) ble en test fordi jeg allerede da ble frustrert og sint fordi jeg ikke så løsningen på å komme meg opp og videre….mn etter litt banning fant jeg løsningen, og det var jo lett når jeg fant den! – og kanskje er det litt sånn nå i livet også- fordi jeg ikke ser det!- Tillit (haha)

Presten besto av 12 taulengder, og over halvparten av dem er på klatregrad rundt 6er tallet. Det er over min klatreevne på led innendørs, og det å gjøre det over 300 meter over bakkenivå krever enda mer mentalt styrke. Toppen er på rundt 450 moh.

Det var to taulengder jeg bare ikke kunne falle på- fordi tauet kilet seg fast i en sprekk. Hadde jeg falt da hadde jeg landet 5-7 meter lengre ned på ei fjellhylle, og d kunne vært kjipt, så da handlet det om å mobilisere modus: Fokus, balanse, råskap, pust, og en liten dose aggresjon- og luckily for mæ og min guide gikk d bra…har kanskje aldri ropt «STRAM TAU FF» så høyt før, men guiden min var avslappa og virket sikker. Det hjalp selvfølgelig, og klatrera har jævlig fiiin kropp – enda en grunn og et modus t å henge med … haha….

Opp The Slanting corner tissa jeg meg bokstavelig ut før jeg skulle klatre mn d var super klatring, d bare rev i venstre del av magemusklene…..I did it! – og æ skjønne why klatrera bli så sterk 😀 D va heldigvis vind, så buksa tørka før æ møtt klatreguiden min- flaut…..tja..nei….gav vel slæpp på nå frykt å bare gutsa ….oppover en verdenskjent taulengde som va awsome ❤

Den siste kjipe situasjonen var over et bratt travers sva jeg ikke kunne falle på fordi da hadde jeg falt i pendel 3-6 meter og risikert å slått meg selv mot fjellveggen. Jeg ba om hjelp og ropte «DET GJØR SÅ JÆVLI VONDT» Leggene hadde kramper, og jeg skjønte hvis jeg ikke gikk, så ville jeg falle. Etter noen minutter slo hypnoterapien, eller scriptet jeg laget til meg selv inn, etter litt hyperventilering, og banning, så slo bryteren over i at jeg bare ble iskald og kind of a warrior- no fear at all….reaksjonen kom ett døgn etterpå- haha!. og den kommentaren- handlet mest om selve livet når jeg fikk temlt ,eg om…..

Det er mange som har snudd, og mange har stådd 1-2timer og…vært redd….d skjønne æ! på den sva- delen.

Etter jeg kom på toppen fløy en ravn over hodet mitt og skreik mæ i øret d æ trengt. ❤
D e ein av mine åndelige guida no, og den var med på hele turen….mn d som e viktig e at nøkkeln e i hjertet, og uansett kordan følelsa æ har, eller får, så skal jeg alltid velge lyset. Lyset er kjærlighet- selfcare…..is my key to success at this point of life…..and forever on….

Presten lærte mæ litt om kordan krefta som bor i mæ, og kordan æ kan mobilisere…..d e jo mental trening!

Så d å holde seg fast i veggen når man «må» (livet…)
e den rette veien å gå når d bli svart og æ bli destruktiv…..fuck d! – æ ønske å gjør den delen trygg, så æ slipp å bli redd mæ sjøl….

Just now I am a stayer—cause I said CHANGE IS GONNA COME…. og i dag  handle d om FOKUS OG MODUS…. My «Selfcareprogressionweek» har begynt….

Takk t dæ som hjalp mæ i går…æ e gla i dæ, og d reduserte «skaden» ❤

Have a great day- æ ska lær masse i dag-  ❤ Takk fjellet Presten for den visdommen du vekt i mæ…..
ÅÅÅ Takk for hypnofila kjære Bodøfriend.

Så æ nådd et mål mange mislykkes på, d ligg mye mental og fysisk trening bak d…..
Og æ klatra m skoan æ kjøpt i rusbehandling i 2011…..å æ har faan mæ gjort d…..

adrenalinjunkie e ingen løsning, mn en god hjelp på veien frem t æ har trygghet i kjerna mi.
Strikkhopp, og følelsesmessig jobbing på alle plan is my next step……å d e bare følelsa «bare»….kyndige flinke menneske æ bestille dæ t å sjå mæ når æ bli svart….ikke medisiner mæ…..d fore selvskaderen…tål følelsan min, så æ tåle dæm sjøl- og  æ e godt på vei…… så «JUST BE»

And the circle will explode…..in pieces…..so I can break free from the demons from my past.

Får sett mæ nånn nye mål som gir mæ handlekraft og drivkraft, og æ har tillit t at æ ikke bli alein, så alt for læng, men som ei indigosjæl, så e d en del av d…..

You just ha ve to find your inner strenght that just pull that shit out of you…….eminem- u know life-

Kjipt at systemet er redd følelser….kjære univers- den personen (i tillegg t styrken i MÆ) ber æ om at kjæm no……I’ve got no more blod to loose- just tears and anger to let out in constructive ways…..

«Till the wounds come out, till my bone collapse» «I will not fall, I’m standing tall»

Når æ mestra Presten, så kan æ klar ALT (og d kan alle- som har evnen t å tåle, være mindfull og fighte i lyset vekk fra mørket)

æ veit ka æ ska gjør, og æ gjør d!

Peace out….å æ bestille en dag m JORDBÆR utendørs…. 🙂  jummi
om æ ikke bli møtt m d i dag så kjæm d alltids en ny dag…..And love to u all- its’s kind of intense engergies in a mental hospital- a great journey for me to get more knowledge and learn to turn off my sensitive parte- to shield myself.

Å æ bør jo helst ikke si noe om energia her…..huff….uvetenhet e litt for skummelt t å vær lovlig i et «kyndig» helsevesen.
Paul- du redda livet mitt da æ va 14- takk ❤ (I think u see my sides, and I just can’t explain my gratefullness)

Climbing that mountain gave me gifts of health that is keeping me alive- and the feeling that I know…I can be who I want, and I know what I want ❤

Å sette livet i perspektiv

Å sette ting i perspektiv er viktig for å øke motivasjonen til videre fremgang i idrett og ellers i livet eller for å gjøre gode forandringer for å komme dit man vil.
Det siste året har jeg utviklet meg mye, både mentalt og fysisk. Året har på flere måter gått raskt og det er lett for meg å ikke legge merke til hvor stor utvikling jeg har hatt.

Nå skal jeg sette det i perspektiv for meg selv- og dere:

I februar 2014 følte jeg meg trøtt, sliten og svak- jeg hatet kroppen min og hadde mye angst. Livet føltes fortsatt kjipt og jeg hadde fortsatt smerter og knitring i hodet. Februar 2014 var siste måneden jeg hadde bulimi.
Mentalt hadde jeg mye negativt selvsnakk- bekymringer og jeg var veldig sint. Håp hadde jeg 🙂
Fysisk var jeg sterk nok til å ta noen få armhevninger på knærne.

Nå 4.mai 2015 har jeg nettopp fullført Helhetsterapiutdanningen på Hjerteakademiet. Jeg er mye mer trygg på meg selv, og menneskene rundt meg. Jeg snakker oftere bevisst positivt til meg selv, og jeg føler livet er vakkert, og jeg gleder meg til mye. Angsten er så og si borte. Den kommer bare innom når hjernen min oppfatter noe som ligner på et traumeminne (PTSD) når det skjer bruker jeg teknikkene jeg har lært og det går raskt over. Tenker alle symptomene på «diagnosen» forsvinner snart.
Fysisk begynner jeg å kjenne igjen kroppen fra da jeg drev toppidrett friidrett- jeg er faktisk sterkere nå!(ny pers i frivendinger 60kg – d e itj værst) -hvordan er det mulig? MENTAL TRENING. Jeg var kanskje sterkere i kroppen da, men tankene begrenset meg i å få ut mitt potensiale. Det sier litt om hvor viktig tankene våre er for å kunne lykkes.
Tanke —> Følelse—>Handling

Det er kult. Idretten er en arena jeg bruker for å trene mentalt. Nå har jeg for lengst lagt konkurranseidrett på hylla og konkurrerer kun mot meg selv.

Bare det å fullføre et skoleår er en milepæl.

Denne uka flytter jeg til Tromsø og det gleder jeg meg til. Selvfølgelig er jeg spent, men på en god måte.
Tankene former virkelig virkeligheten vi har.

I 2011 skrev jeg et brev til en psykolog da jeg var i behandling— og sannelig skrev jeg at om 5 år så bor jeg i Tromsø og da har jeg det bra og er helt frisk. Driver med klatring og studerer sykepleie. Nå bli det helsefag da. Awsome kult! Seriøst, jeg gikk gatelangs i Oslo og ruset meg for 2 år og 3mnd siden!! Seriøst…..

Tankens Kraft er verdt å lære noe om. Life is Beautiful ❤
Sett livet ditt i perspektiv.
Kanskje finner du ut at du har kommet lengre enn du tror?

Sisters. FUGLESKREMSELET E BORTE ❤ Bilde fra 2010 – æ e heldig som fikk d her bilde av lillesøss. Skremselt e borte for godt, og du søss har vært en god støttespiller for mæ. No støtte vi hverandre og d føles godt for ei storesøster- stolt av dæ – av oss ❤ 🙂