kurs

Urkraftkurs – det var en sann glede! Mange tårer, høye brøl og latterkick.

20140630-085317-31997061.jpg

Bildet er tatt fra dag 2…. 🙂 kult at Lilli har nyteknologiens mob….er vel ikke mange over 60 som har det.

Det har vært en helt fantastisk helg. Da jeg ankom kurset etter en lang reise fra Trondheim var det som om jeg gikk inn i en film. Tine tok i mot meg i sitt vakre antrekk, og spurte meg om jeg var sliten da hun syntes jeg så sliten ut. Og ja, jeg var sliten.

Da passer det fint at vi skal ned i lavvoen å gi slipp på det vi ikke vil ha med oss videre i livet

Timingen kunne ikke vært bedre!

Kvelden i lavvoen var helt magisk. Presentasjonsrunden var det skumleste fordi hjertet gikk amok inne i kroppen min, men det gikk helt fint. Det rareste var at jeg ikke følte på skamfølelsen i det hele tatt. Jeg forventet det, men min nye sannhet sier at jeg er like mye verdt som de andre….så det ble nok ikke plass til den følelsen. En trollbindende kanalisering av Lilli Bendriss, og myke, varme, inspirerende ord fra Cathrine Behr.

Jeg ble kvalm og svimmel, så at det skjedde noe i meg allerede den første kvelden. No doubt. Tine mente jeg hadde ødelagt nervene mine, og det er nok helt sant. Jeg får si som Jokke da «alt kan repareres»….

Kurset hadde mange flotte øvelser. De mest utfordrende var alle øvelsene med stemmebruk. Og det vil si nesten alle øvelsene, det føltes slik i hvertfall. Jeg fikk brukt stemmen, men jeg ble så inspirert av ei dame som var med på kurset. Hun var så redd at hun bare ville løpe ut i forkant av øvelsen, men så var det hun som skrek høyest av alle! Tror hun skrek litt for oss alle sammen 🙂 Nå skal det sies jeg har vondt i halsen i dag, så det måtte ha kommet noe lyd. Skal ta meg en tur på egenhånd å brøle, fordi nå tror jeg at jeg har åpnet opp for å tørre det.

Vi hadde flere øvelser, men jeg vil trekke frem tre fra den siste dagen fordi de var så fantastisk forløsende.
Intuitiv dans etter musikk. Jeg synes egentlig det er litt flaut, men å la kroppen få styre bevegelsene etter musikken, det var moro. Plutselig hadde jeg hofter liksom. Hva skjer a? Haha….fikk sånn gledesrus etterpå. Det var som om all tristhet var borte. Jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem ja. Danse mere 🙂

Vi gikk sammen to og to. En startet med å vaske den andre med hendene, stryke i ansiktet, på hodet og helt ned til tærne. Berøringen fikk meg til å gråte fordi jeg ikke kunne huske sist gang noen – meg selv inkludert, var så snill mot kroppen min. Det sier kanskje litt om hvor viktig berøring er. Hvorfor kjente jeg berøring over kroppen i psykosen jeg var i- var det fordi jeg følte meg alene?

Å heale med lyd er magisk. Hvorfor kunne jeg kjenne det i brystet og over skuldra når jeg fikk en kjærlig stemmelyd mot meg? Det kom noen høye rop og slikt fra noen andre, men da trengte mottakeren sikkert et rop. Jeg tror nok jeg har blitt å løpe inn i veggen da jeg skvetter så lett, eller kanskje hadde jeg ropt tilbake i frykt for så å le av situasjonen? Hmm…energivibrasjoner, tror jeg kan gjøre lurt i å jobbe litt med stemmen fremover.

Før vi alle dro til vårt fortalte Lilli meg at det kom til å gå bra, men at jeg må være sterk! ….

Rustningen er tatt av, jeg er klar for veien videre…..Takk alle sammen<3

Forandring… «d går fremover fort å gæli :)»

Her er to bilder av meg tatt med to måneders mellomrom. 11.april – 12.juni. Fikk nesten litt hakeslepp når det kun var snakk om TO måneder mellom disse bildene. Det går bare en vei. Opp og FRAM….Hvor er jeg i august da? Har ikke peiling, men jeg gleder meg.
Bilde

Ingen av bildene er redigerte og de er tatt med pcn min (derfor litt ulik kvalitet pga. lys) 🙂

Utrolig hva det har gjort med meg å bli sett og hørt av andre mennesker. Reisen startet med å kave meg inn hos Grethes healingrom- og butikk i vinter. Den eneste grunnen til at jeg dro dit var fordi healing var noe jeg trodde på. De på dps pushet meg også til å komme meg ut. Realiteten var at jeg ikke hadde helse til det, og det var bikkjekaldt (for meg) ute. Jeg hadde vært borte fra livet i 1,5 år pga. aktiv rusing og rusbehandling i nord. Det er ikke lett å komme tilbake og bare være som før, men jeg var så sint inni meg at jeg trosset frykten over å møte opp som den jeg var. Glemmer ALDRI den meditasjonen. Hadde bare angst, og det knitret så ille i hodet at jeg hadde mest lyst til å forsvinne. Heldigvis har jeg fått oppleve mange gode meditasjoner etter dette…..men det var hvor jeg måtte starte. Møte elendigheten og stå i den. Ikke rart jeg hadde en drøm hvor hodet mitt eksploderte i vinter! Kontakten gikk, og mikrobølgeovnen tok fyr. #Overkill…..
Den første healing-timen (hvor jeg lå på benk) hadde jeg torsdag 13. mars:

Det var en god, men også litt rar opplevelse. Det var ubeskrivelig godt å få slappet av!
Da hun kjente i energifeltet mitt og sa høyt at jeg hadde en hemmelighet, da var tankerekken min : «Har jeg ikke blottlagt meg nok nå? Jeg har ikke flere hemmeligheter! Ikke som jeg vet. Er det mulig å ikke vite sin egen hemmelighet da?» Jeg følte jeg ble litt flau, og ikke helt klok på den, men jeg tror jeg forstår noe av hemmeligheten i dag…… 

Siste helga i mars tok jeg Reiki-1 kurs hos Reikimaster Tove Irene Anderssen i Oslo. Det var såvidt jeg klarte å bære kofferten min, men jeg skulle dit!

Så fortsatte jeg med kurs i Reading- og Kanalisering/ 6.sans hos Tone-Merete Stevik og Hjerteenergi. Det var 9-11.mai. Hva skulle jeg der liksom? Det viste seg å bli en veldig givende og lærerik helg.

Oppstart for Bli din Beste Venn og Sjef var 18.mai.
Rakel Willmann poppet opp over alt. Det var ikke mulig å IKKE melde seg på dette kurset.  Vil du være din beste venn og sjef i eget liv? Lei av å ha lite overskudd…etc. Vil du bli lykkelig? Det var et forsøk verdt. Jeg får ingen svar hvis jeg ikke prøver. Diagnosen min sier at jeg skal forbli ulykkelig, men jeg tror ikke på den diagnosen lengre…
Jeg vil skrive et mer detaljert innlegg for hvordan jeg endret meg i tanker, væremåte og følelser senere, for jeg er på modul 4 og midt i endringsprosessen nå. Enklere å skrive om det når jeg får det litt på avstand. Tenker det kan være en fin måte å gi dere et innblikk i tankene mine og hvordan jeg endret dem. Det er også kjempelurt å ha en påminner her for min egen del, hvis jeg skulle falle litt tilbake.
Og Lev Drømmen hadde oppstart 4.juni. der er jeg godt i gang med å lage en drømmetavle. Det er så spennende!
Den første drømmen går i oppfyllelse denne måneden allerede! 😀 Fy flate….jeg skal på URKRAFT kurs! Vet ikke noe om hvordan jeg skal komme meg til Senja enda, men det ordner seg nok. Der får jeg endelig møtt Lilli Bendriss, hun har hjulpet meg masse allerede hvis jeg tenker meg om, men det er litt vanskelig å forklare her. Jeg føler meg som et lite barn som får møte idolet sitt. 

Tenkte bare jeg ville dele litt om hva jeg har vært med på den siste tiden, for mye av skrivingen min handler om negative hendelser og tema. Ville bare si at det går bra med meg, og minne meg selv på hva jeg faktisk har oppnådd allerede. Klappe meg selv på skuldra…. 

Var med på fotballcup i dag sammen med helseteamet og oppfølgingstjenesten. Litt kult å spille på lag med dem 🙂 En av drømmene mine er å kunne løpe igjen, for det har ikke kroppen min vært i stand til på en god stund.
– og jeg sprang jo….uten å falle i bakken…jeg tror jeg snart kan få glede av å løpe igjen. Kroppen er unik ❤

Takk for all god hjelp og støtte ❤