Frykt

Frykt vs Kjærlighet

Hva er det som hindrer meg? Hva er det som stopper meg?

 

FRYKT…. Jeg spør igjen….. FRYKT ……..
men hvis det bare er frykt så har jeg ihvertfall noe konkret å jobbe med, bare litt kjipt at frykten kan være så diffus noen ganger.
Frykt er en illusjon sies det.  Det stemmer nok, for hvem er det som skaper frykten i hodet mitt da? Det er meg selv det….

Ironisk nok brukte jeg en bukse hvor det sto; NO FEAR over hele baken da jeg var rundt 15 år. Herlighet, jeg var jo full av frykt….skjønte det ikke selv enda da 🙂

Det motsatte av kjærlighet er frykt. Da velger jeg kjærlighet da, men jeg har også en frykt for kjærligheten. Sukk.

Det er ikke enkelt å ta av seg rustningen, legge alle våpen til side og bare være naken og sårbar etter alt…..

Det er verdt et forsøk. Jeg spør meg selv igjen; Hva er det værste som kan skje?

….Det blir ikke verre enn det har vært uansett….

GI SLIPP PÅ KONTROLL.
HA TILLIT.
VÆR TÅLMODIG.
VÆR TAKKNEMLIG.
TILGI

….kommer ett stykke på veien da ihvertfall ❤

På alle områder hvor jeg eier frykt skal jeg face den helt til den forsvinner.
Skrive i takknemlighetsboka mi hver dag, for når den listen blir lengre enn frykt listen min så har jeg tro på at frykten blir skremt bort 🙂 …BØØ…Jeg ser frem til det! Er så sliten og lei av å være redd…..frykten stenger for og hindrer meg i masse positivt som bare venter på at jeg skal åpne opp og gi plass til det.

Beskytte meg selv slik at andres frykt ikke blir MIN frykt. Det fikk jeg bekreftet da jeg leste Positive Energy av Judith Orloff. Jeg sitter og leser i boken på kjøkkenet i det jeg hører et skikkelig hyl fra gaten utenfor blokka. Jeg kjenner det i magen med en gang og ser for meg hva som kan ha skjedd. Så leser jeg videre; Pass på kjære empatikere! Ikke la andres frykt bli din frykt. Haha, Tilfeldig at det skjedde mens jeg leste akkurat den setningen da.

 

 

FEAR DOES NOT PREVENT DEATH. IT PREVENTS LIFE. – Naguib Mahfouz

Jeg tar gjerne i mot tips fra andre som har erfaring med å bryte seg fri fra fryktens grep ❤ 🙂

Viktigste beskjed: Slapp av, eller så kræsje du!

I dette innlegget vil jeg ta for meg noen av de magiske opplevelsene jeg har vært så heldig og fått ta del i den siste tiden.

– Jeg har pratet i hjel skammen!
– Startet med QiGong
– Startet med EFT Power (fy flaaate hvor effektivt !)
– «Tilfeldigvis» møtte jeg ei klarsynt dame som minnet meg om bestemor og fikk 20min gratis behandling da jeg har infeksjon i foten.

Jeg prøvde å prate i hjel skammen da jeg var på DPS. Det kostet mye mot å samle styrke nok til å fortelle om vanskelige hendelser jeg har vært med på til en person som ikke kjente meg. Jeg ble møtt med stillhet, og stirrende øyne. Ikke en gang «så bra at du klarer å fortelle meg dette» fikk jeg i retur. Jeg kjente bare skammen vokste seg sterkere, fordi jeg enda dømte meg selv for det jeg hadde vært med på.
Da jeg fortalte om liknende hendelser på et webinar med omtrent 30 andre damer, så ville ikke skammen få kloa i meg. Jeg fikk masse tilbakemeldinger, og da stillheten kom så var det akkurat som om jeg fikk vinger. Hodet mitt forventet seg kritikk i en eller annen form, men alle sammen smilte bare, eller Rakel gjorde nå det. «Vi blir stum av beundring, Kine» sa hun. Hele kroppen min som forberedte seg på å gå i forsvarsposisjon fordi den forventet noe negativt, den ble sååå glad. Det var akkurat som om energien min løftet seg mange hakk i et magisk øyeblikk. Jeg sverger på at jeg kunne lettet fra sofaen der og da.
Den store forskjellen lå nok i tilbakemeldingene, og det faktum at jeg ikke trengte å gå i forsvar for en eller annen diagnose. Psykiatri båsen er det jeg selv som har satt meg i, det er på tide å la de tankene fly bort. Hvorfor skal jeg gjøre det så vanskelig for selvfølelsen min å få vokse? Jeg har dømt meg selv lenge nok som et dårligere menneske på grunn av å være psykisk syk. Hva faen var vitsen.

Tusen takk fantastiske gjengen i: Bli din beste venn og sjef<3

QiGong er en treningsform som skal gi bedre fysisk og mental styrke. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det ser litt rart ut, og den første timen da var jeg ikke annet en flau, men nå som jeg har blitt litt bedre kjent med treningsformen går det bedre. Jeg føler allerede den har gitt meg mye. Jeg begynner å føle energien i bevegelsene, og det kan ikke kalles annet en magisk.

EFT-Power (Emotional Freedom Techniques)
Det er en rask og god behandlingsform, som lindrer og frigjør følelser i kroppen.
Også funker den også for (jeg likte at det stod klienter, og ikke pasienter på hjemmesiden til hjerteakademiet) KLIENTER som dissosierer. Konge. Jeg trenger ikke en gang å ha kontroll, selv om underbevisstheten min tror det. Jeg har sjeldent grått inne hos en behandler, fordi kroppen min bare stenger av automatisk. Med EFT-power har jeg fått ut MYE gørr. Jeg kjenner ikke terapeuten så godt enda, og jeg gråt allerede første timen. Sist gang gikk jeg fra å være redd. Hjertet pumpet så hardt at jeg nesten ikke klarte prate. Til å føle meg så trygg og rolig at det var like før jeg sovnet. Hvorfor er dette så lite kjent? Hmm..jeg har såvidt startet og jeg har en følelse av at the-heavy-shit kommer snart for etter forrige time var kroppen min i det jeg kaller «bæbu»-tilstanden. Hendene mine blir blå,kalde og numne. Jeg kommer litt over meg selv, hendene mine henger bare dødt ned og kroppen prøver å forsvinne litt, da må jeg gjøre øvelser for å trygge kroppen min på at det er i orden. Det funker å prate til kroppen! Ha, det hadde jeg aldri trodd….fint jeg slipper å forsvare meg mot å være paranoid schizophren nå om dagen, det hadde vært slitsomt. Når jeg ikke kan være i dialog, så får jeg lage min egen monolog. Prater ikke alle mennesker med seg selv da? Det fungerer bra for bevisstgjøring og ikke minst endring av språket. Når jeg står og sier til speilbildet mitt at «Du ser utrolig bra ut» Så sier ansiktsutrykket mitt en ting, kroppen noe annet og tankene en tredje ting….

Jeg har jo fått en kommentar på at jeg er litt tredimensjonal…hehe, tja…

Nå på fredag drar jeg på urkraft-kurs. Jeg har fått vite at vi skal bruke stemmen veldig mye, og jeg kjenner jeg begynner å bli ganske nervøs. Jeg er redd for å bruke stemmen min, og sangstemme eier jeg ikke. Jaja, hva er det værste som kan skje? jeg kommer i fokus når jeg gir lyd fra meg. Hva hvis stemmen sprekker, eller det bare kommer ingenting? ÅÅÅ, det verste som kan skje er nok at jeg kan komme til å føle meg FLAU da jeg er litt sjenert. Det er på tide at jeg utfordrer meg selv….jeg har alver i magen. Pust rolig og gled deg Kine. Det blir mye latter. Note to self: Ikke ta noen ting personlig…! Wish me luck….

Healer- dama jeg tilfeldigvis møtte på i går fortalte meg mye (også fremtid :)…) Hvis dere tenker det er bare bullshit hva hun sa, så ok, men forklar meg i tilfelle hvordan 4 vilt forskjellige mennesker kan komme med noen av de samme beskjedene!?!
Den viktigste beskjeden var å tillate meg selv å roe ned, ikke stresse og ha tillit til at det som skjer det skal skje. (fremtiden vil jeg holde for meg selv..)

Det som skal skje på urkraft-kurs, det skjer…..blir jeg flau, får lættis og ruller foran alle de andre fordi det bare skjer…huff, ja det blir i tilfelle gøy for flere enn meg…

Jeg tegnet en tegning første dagen i rusbehandling på Sigma nord hvor jeg skrev: Why so SERIOUS?

Seriøst….SLÆPP DÆ LAUS.

Mulig jeg må ankomme kurset med krykker også. Snakk om å bli satt i fokus, jeg kan ikke bruke krykker en gang og krykker og koffert går ikke. Hmmpf….HJELP, nei vent. Det Løser sig, det gjør det alltid…!

Måtte bare sette ord på frykten som i fremtiden vil bli min styrke =) det er godt å trøste seg med det i det minste….

romvesener09a