forløsning

Urkraftkurs – det var en sann glede! Mange tårer, høye brøl og latterkick.

20140630-085317-31997061.jpg

Bildet er tatt fra dag 2…. 🙂 kult at Lilli har nyteknologiens mob….er vel ikke mange over 60 som har det.

Det har vært en helt fantastisk helg. Da jeg ankom kurset etter en lang reise fra Trondheim var det som om jeg gikk inn i en film. Tine tok i mot meg i sitt vakre antrekk, og spurte meg om jeg var sliten da hun syntes jeg så sliten ut. Og ja, jeg var sliten.

Da passer det fint at vi skal ned i lavvoen å gi slipp på det vi ikke vil ha med oss videre i livet

Timingen kunne ikke vært bedre!

Kvelden i lavvoen var helt magisk. Presentasjonsrunden var det skumleste fordi hjertet gikk amok inne i kroppen min, men det gikk helt fint. Det rareste var at jeg ikke følte på skamfølelsen i det hele tatt. Jeg forventet det, men min nye sannhet sier at jeg er like mye verdt som de andre….så det ble nok ikke plass til den følelsen. En trollbindende kanalisering av Lilli Bendriss, og myke, varme, inspirerende ord fra Cathrine Behr.

Jeg ble kvalm og svimmel, så at det skjedde noe i meg allerede den første kvelden. No doubt. Tine mente jeg hadde ødelagt nervene mine, og det er nok helt sant. Jeg får si som Jokke da «alt kan repareres»….

Kurset hadde mange flotte øvelser. De mest utfordrende var alle øvelsene med stemmebruk. Og det vil si nesten alle øvelsene, det føltes slik i hvertfall. Jeg fikk brukt stemmen, men jeg ble så inspirert av ei dame som var med på kurset. Hun var så redd at hun bare ville løpe ut i forkant av øvelsen, men så var det hun som skrek høyest av alle! Tror hun skrek litt for oss alle sammen 🙂 Nå skal det sies jeg har vondt i halsen i dag, så det måtte ha kommet noe lyd. Skal ta meg en tur på egenhånd å brøle, fordi nå tror jeg at jeg har åpnet opp for å tørre det.

Vi hadde flere øvelser, men jeg vil trekke frem tre fra den siste dagen fordi de var så fantastisk forløsende.
Intuitiv dans etter musikk. Jeg synes egentlig det er litt flaut, men å la kroppen få styre bevegelsene etter musikken, det var moro. Plutselig hadde jeg hofter liksom. Hva skjer a? Haha….fikk sånn gledesrus etterpå. Det var som om all tristhet var borte. Jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem ja. Danse mere 🙂

Vi gikk sammen to og to. En startet med å vaske den andre med hendene, stryke i ansiktet, på hodet og helt ned til tærne. Berøringen fikk meg til å gråte fordi jeg ikke kunne huske sist gang noen – meg selv inkludert, var så snill mot kroppen min. Det sier kanskje litt om hvor viktig berøring er. Hvorfor kjente jeg berøring over kroppen i psykosen jeg var i- var det fordi jeg følte meg alene?

Å heale med lyd er magisk. Hvorfor kunne jeg kjenne det i brystet og over skuldra når jeg fikk en kjærlig stemmelyd mot meg? Det kom noen høye rop og slikt fra noen andre, men da trengte mottakeren sikkert et rop. Jeg tror nok jeg har blitt å løpe inn i veggen da jeg skvetter så lett, eller kanskje hadde jeg ropt tilbake i frykt for så å le av situasjonen? Hmm…energivibrasjoner, tror jeg kan gjøre lurt i å jobbe litt med stemmen fremover.

Før vi alle dro til vårt fortalte Lilli meg at det kom til å gå bra, men at jeg må være sterk! ….

Rustningen er tatt av, jeg er klar for veien videre…..Takk alle sammen<3