forandring

BaR-barn av rusmisbruker(e)- samling 4-6 September <3

Heij 🙂
Før avreise til BaR nettverkssamling i Asker visste jeg ikke helt hva jeg reiste til. Før har jeg ofte lurt meg unna slike sammenkomster, fordi det å være sosial er en arena jeg føler jeg ikke har mestret på en annen måte enn – en-til-en, og det å være sosial gjennom idrett. Med andre ord, så var jeg spent. Ja, nesten litt redd, nettopp fordi skamfølelse ofte blusser opp i møte med andre mennesker.

Møtet med gjengen viste seg å gå over all forventning. Sjeldent før har jeg følt meg så inkludert i møte med en større gruppe mennesker. Jeg møtte både angst, skyld og skam. Tema for helgen var M E S T R I N G, og det var akkurat slik det ble for min del.

På videregående brukte jeg ofte friminuttene på skolen til å kutte meg selv på toalettet, fordi selvfølelsen min var dårlig, og jeg følte meg elendig i møte med andre.

Jeg møtte skammen så brikkene inni meg flyttet på seg nå på lørdag. Impulsene for å rope, slå i en sekk eller å gi faen i alt gjennom ulike former for selvskading var noe jeg kjente jeg på. Det er lenge siden den følelsen har vært så sterk, men i stedet for å skade meg på noen som helst måte gikk jeg på toalettet. Jeg tillot meg selv å gråte, men med humoren min presterte jeg å smile og presse frem «Jeg er god nok» Skammen ble transformert til latter, og selv om jeg ikke sa noe detaljert om HVORFOR skammen kjentes så vond greide jeg likevel å gi uttrykk for at det var noe som hadde kræsja inni meg. Faktisk ble jeg takknemlig også.

Har sagt det før; Menneska e AWESOME <3!
Takk til hver og en av dere 🙂

Jeg fikk en mulighet for å jobbe videre med hendelser, og følelser som begrenser min glede ved det å være meg selv.

Bildet av de fargerike stolene er tatt i Henningsvær av min lillesøster, fra da jeg var på klatrekurs, og pinadø overlevde jeg, og mestret Vestpillaren klatremessig og mentalt 😀 ❤
Hvilke stol sitter jeg på? Hvilken stol ønsker jeg å sitte på? Med andre ord hvilke roller har jeg i møte med andre, og min egen familie? Hmm…ja, virkelig bra, og lærerikt å jobbe med bevisstgjøring og rollefordeling.

Studiene går bra, men det er KJEDELIG fordi jeg føler ikke jeg får nok faglig input. Hva gjør jeg med det?
Jo, jeg lager et foredrag, og leser fagkunnskap som går mer i dybden. Yee… sånn sett er det greit å være min egen sjef 🙂

Bare en kort liten oppdatering fra meg. Det går fremover, med babysteps.
Nå til helgen skal jeg ta klatreleder inne kurs. For å si det sånn….så elsker barnet i meg å leke og være ei akrobatisk apekatt. Judo, og klatring er perfekt for det ❤ juhuuu….

CHANGE IS GONNA COME <3

please hør teksten på sangen….Takk BETH HART ❤

Den siste tiden etter Presten ble tung, egentlig ble det tungt før Presten fordi jeg rotet i traumene mine. Det er BRA at delene av meg selv som ikke har vokst seg trygge får komme opp og frem. Utfordringen ligger i å finne en person jeg kan ha tillit til og sparre med frem til at alle delene i meg er sterke nok til å stå på egne ben…..men bare tenk det: Fordi jeg ble sint (og heldigvis utagerte…..mot vegger o.l i stedet for å innagere- mennesker rører jeg ikke)….en helt naturlig følelse hvor noen kunne holdt meg til kjernen og sårbarheten har fått sitt utløp, så ble jeg i stedet forslått i ryggen og lagt i narkose…..

Systemet hjelper folk til å bli syke, mange og ikke alle selvfølgelig…..

Jeg er svært takknemlig for den sangen ei god venninne sendte mæ. «a change is gonna come» og hun artisten Beth Hart e tidligere heroinist….she knows….å hu e bare RAW

Æ har lagt plana for dæm neste ukan (om æ slipp ut?!) Bertrand kaller det «Helvetesuka», men jeg har vært der, så for meg blir d «YourBestSelfCareAndProgressionWeek»……..D e mange fine, flinke menneska i hjelpesystemet, mn d e få som veit ka dæm gjør….ødelegge menneska m medisina, stigmatisere, og overser mye viktig….systemet FUCK OFF – forandring trengs.

CHANGE IS GONNA COME- omså æ må gå «alein»…….d e så my rare terapeuta…. OMFG

ALL HUMAN BEINGS OR LIVING CREATURES NEED LOVE AND CARING TO STAY ALIVE, OR WANT TO MOVE FORWARD……NOT STUPID QUESTIONS AND MEDICATION…. (hovedsaklig)…d e egentlig enkelt, men mange tenke bare ALT FOR vanskelig….dæm sir d tar laaaang tid, og at æ e syk..(haha)….æ e bare tidligere traumatisert og har en ball m følelsa….d e menneskelig d! så…æ tru itj d m trauman tar så lang tid. Kjernetryggheta kanskje æ kan beregne 1-3år på, mn syk?! ….æ e tidligere selvskader og har hatt ett tilbakefall…en katt, en person eller ett dyr og æ har blitt «frisk» igjen…mn å vær i et system som fokusere på problema e dritt…..å ikke få frisk luft gjør at d kreves mer av mæ å tenk konstruktivt….ka m litt løsningsfokusert samarbeid?….æ prøvd d, mn d endt bare m «du kan gå frem og tilbake i gangen» haha…not. D handle om TILLIT og TRYGGHET. Dæm tenke for vanskelig, når løsninga handle om omsorg, kjærlighet, trygghet, meningsfullt innhold og SAMARBEID.

Så kjære universet æ e i kontakt m mi egen kraft no, og æ har tillit t at d finnes en flink person/terapeut som tåle heile mæ….så æ bli heil igjen, og at æ kan lære mæ å bruke den krafta rett. Du finnes, håpe æ møte dæ snart…Cause Change is gonna come ❤

….sorry om d bli m nå pop-up bilda etc…sitt med en pasientlaptop som skulla vært scanna å rydda opp i…. yee

<3<3

Hva gjør du for din personlige vekst i dag?

Hei og god formiddag =)

Det er mye som har skjedd i meg og utenfor meg selv siden sist.
Nå bor jeg i Rissa. Det er bygden jeg kommer fra og jeg har ikke vært her så mye siden skamfølelsen fikk meg til å dra.

Jeg er her nå fordi jeg skal slippe alle de begrensende og vonde følelses-minnene jeg har herfra.
Og selvfølgelig ha kontakt med familie før jeg flytter til Tromsø 🙂 – Det GLEDES til det ❤

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra fire dager med Healingretreat på Hadeland- og det var helt fantastisk!
Tanker og følelser som begrenset meg før er ikke noe hinder lenger. Alle de givende øvelsene og reisene har gitt meg ny giv og alle menneskene som deltok på utviklingen har gitt meg noe – alle sammen.
Selvutvikling er noe alle sammen skulle begitt seg ut på- fordi det er så forløsende og givende. Det er befriende!

Jeg er takknemlig ❤

Nå på Torsdag 29.01.2015 så skal jeg og terapeuten min til Østmarka i Trondheim for å legge frem en type samarbeid som jeg ønsker selv. Jeg går til en alternativ terapeut nå og det har fungert kjempebra. Etter alle årene i psykiatrien med prating, så har jeg nå mange verktøy som jeg selv kan bruke og det gjør at jeg blir mer og mer selvstendig. Planen er å forløse psykoseminnene mine, slik at jeg blir i stand til å ta i mot pasienter selv på en trygg og forsvarlig måte.

Tidligere har jeg vært nervøs for denne behandlingen, men nå GLEDER jeg meg. Og jeg vet det blir en kortvarig og kanskje enklere behandling enn jeg tror her og nå 🙂

Spørsmålet er om den offentlige behandlings-instansen vil samarbeide? Vel, Jeg er fleksibel! men de får ikke gjøre hva de vil med hodet mitt, fordi jeg vet nå hva jeg trenger og hva som fungerer, men likevel er jeg fleksibel 🙂

Nå skal jeg dra til biblioteket for å skrive – retreaten gav meg bobler av skriveglede. Jeg har masse på hjertet som skal ut.
For min egen utvikling i dag, så skal jeg ut av komfortsonen.

Jeg skal danse Zumba på H.O.T Helse og treningssenter i kveld 😉

Hva er det du skal gjøre i dag som gir deg personlig vekst?
Har du tenkt å gjøre de samme tingene som du gjør hver dag, eller ønsker du forandring?

Måtte du ha en strålende dag

Forandring… «d går fremover fort å gæli :)»

Her er to bilder av meg tatt med to måneders mellomrom. 11.april – 12.juni. Fikk nesten litt hakeslepp når det kun var snakk om TO måneder mellom disse bildene. Det går bare en vei. Opp og FRAM….Hvor er jeg i august da? Har ikke peiling, men jeg gleder meg.
Bilde

Ingen av bildene er redigerte og de er tatt med pcn min (derfor litt ulik kvalitet pga. lys) 🙂

Utrolig hva det har gjort med meg å bli sett og hørt av andre mennesker. Reisen startet med å kave meg inn hos Grethes healingrom- og butikk i vinter. Den eneste grunnen til at jeg dro dit var fordi healing var noe jeg trodde på. De på dps pushet meg også til å komme meg ut. Realiteten var at jeg ikke hadde helse til det, og det var bikkjekaldt (for meg) ute. Jeg hadde vært borte fra livet i 1,5 år pga. aktiv rusing og rusbehandling i nord. Det er ikke lett å komme tilbake og bare være som før, men jeg var så sint inni meg at jeg trosset frykten over å møte opp som den jeg var. Glemmer ALDRI den meditasjonen. Hadde bare angst, og det knitret så ille i hodet at jeg hadde mest lyst til å forsvinne. Heldigvis har jeg fått oppleve mange gode meditasjoner etter dette…..men det var hvor jeg måtte starte. Møte elendigheten og stå i den. Ikke rart jeg hadde en drøm hvor hodet mitt eksploderte i vinter! Kontakten gikk, og mikrobølgeovnen tok fyr. #Overkill…..
Den første healing-timen (hvor jeg lå på benk) hadde jeg torsdag 13. mars:

Det var en god, men også litt rar opplevelse. Det var ubeskrivelig godt å få slappet av!
Da hun kjente i energifeltet mitt og sa høyt at jeg hadde en hemmelighet, da var tankerekken min : «Har jeg ikke blottlagt meg nok nå? Jeg har ikke flere hemmeligheter! Ikke som jeg vet. Er det mulig å ikke vite sin egen hemmelighet da?» Jeg følte jeg ble litt flau, og ikke helt klok på den, men jeg tror jeg forstår noe av hemmeligheten i dag…… 

Siste helga i mars tok jeg Reiki-1 kurs hos Reikimaster Tove Irene Anderssen i Oslo. Det var såvidt jeg klarte å bære kofferten min, men jeg skulle dit!

Så fortsatte jeg med kurs i Reading- og Kanalisering/ 6.sans hos Tone-Merete Stevik og Hjerteenergi. Det var 9-11.mai. Hva skulle jeg der liksom? Det viste seg å bli en veldig givende og lærerik helg.

Oppstart for Bli din Beste Venn og Sjef var 18.mai.
Rakel Willmann poppet opp over alt. Det var ikke mulig å IKKE melde seg på dette kurset.  Vil du være din beste venn og sjef i eget liv? Lei av å ha lite overskudd…etc. Vil du bli lykkelig? Det var et forsøk verdt. Jeg får ingen svar hvis jeg ikke prøver. Diagnosen min sier at jeg skal forbli ulykkelig, men jeg tror ikke på den diagnosen lengre…
Jeg vil skrive et mer detaljert innlegg for hvordan jeg endret meg i tanker, væremåte og følelser senere, for jeg er på modul 4 og midt i endringsprosessen nå. Enklere å skrive om det når jeg får det litt på avstand. Tenker det kan være en fin måte å gi dere et innblikk i tankene mine og hvordan jeg endret dem. Det er også kjempelurt å ha en påminner her for min egen del, hvis jeg skulle falle litt tilbake.
Og Lev Drømmen hadde oppstart 4.juni. der er jeg godt i gang med å lage en drømmetavle. Det er så spennende!
Den første drømmen går i oppfyllelse denne måneden allerede! 😀 Fy flate….jeg skal på URKRAFT kurs! Vet ikke noe om hvordan jeg skal komme meg til Senja enda, men det ordner seg nok. Der får jeg endelig møtt Lilli Bendriss, hun har hjulpet meg masse allerede hvis jeg tenker meg om, men det er litt vanskelig å forklare her. Jeg føler meg som et lite barn som får møte idolet sitt. 

Tenkte bare jeg ville dele litt om hva jeg har vært med på den siste tiden, for mye av skrivingen min handler om negative hendelser og tema. Ville bare si at det går bra med meg, og minne meg selv på hva jeg faktisk har oppnådd allerede. Klappe meg selv på skuldra…. 

Var med på fotballcup i dag sammen med helseteamet og oppfølgingstjenesten. Litt kult å spille på lag med dem 🙂 En av drømmene mine er å kunne løpe igjen, for det har ikke kroppen min vært i stand til på en god stund.
– og jeg sprang jo….uten å falle i bakken…jeg tror jeg snart kan få glede av å løpe igjen. Kroppen er unik ❤

Takk for all god hjelp og støtte ❤