Diagnoser

Diagnoser – et verktøy på godt og vondt…

Hei, og god 17.mai feiring godtfolk!

Jeg sitter hjemme og føler på at jeg ønsker meg et annet sted. Det blir jeg ikke lykkelig av. Problemet ligger ikke i dem rundt meg, men dypt gjemt inni meg. Jeg skal gå meg en tur i morgen og ta et dypdykk. Til familien min vil jeg si: Ikke tenk at det er deres skyld! Jeg er i en prosess hvor jeg ikke klarer å smile hele tiden. Ta vare på dere selv, så skal jeg ta vare på meg. Skjønner at det kan være vanskelig å stole på, men ikke la deres bekymringer og frykt tappe dere for energi. Jeg har bestemt meg for å bli helt frisk, fordi jeg tror det er mulig. Det er mulig jeg er nødt til å ta litt avstand fra dere på grunnlag av »dysfunksjonelle familiemønster» Jeg har dem i meg enda, og det er engang slik at det er enklere å få bedre perspektiv på ting ved å trekke seg litt unna.
Følelsene begynner å komme til utrykk, og det er positivt. Jeg har lyst til å rope, sparke eller slå i noe! Uansett så skal jeg ikke reagere destruktivt, det er slik det føles nå, men når driten får kommet til utrykk tror jeg det kommer til å bli mye bedre. Det er bare en hake, hvor skal jeg få det ut?
Og til alle dere som tror jeg har det helt forjævlig når tårene kommer. Jeg har det faktisk bra! Det er vondt og godt på samme tid. Jeg har livslyst igjen, og jeg føler på en indre driv og et engasjement jeg ikke har kjent på flere år. Det er litt rart å bli kjent med seg selv på nytt. Ting som appelerte til meg før gjør ikke det lenger, og jeg oppdager stadig nye sider av meg selv jeg ikke visste jeg hadde. På godt og vondt selvsagt 🙂

Jeg var innom DPS en tur i går og da nattevakten kom inn på rommet mitt kjente jeg på et sinne jeg ikke helt skjønte hvor kom fra. Jeg tenkte » Pust med magen. Observer følelsen, aksepter at den er der og la den drive forbi» Den forsvant ikke!  Jeg tror jeg er lei av at grensefeltet mitt blir innvadert.

Nattevakt: Får du ikke sove? Ligger du og bekymrer deg?
Meg: Nei! Jeg bekymrer meg ikke, det er bare så mye jeg har lyst til og jeg føler meg dratt i alle slags retninger. Dessuten henger ikke dere med på prosessen jeg er i.
Nattevakt: Hvorfor er du sint?
Meg: Jeg er ikke sint på deg, jeg har en svart masse inni meg som skal ut, og jeg stenger av. Sinne mitt er bare et forsvar for sorgen jeg bærer på.

Jeg tenkte inni meg at jeg manglet den ene personen å lene meg på. En person som kunne trøste meg uten å dømme min måte å utrykke følelsen på. En person jeg bare kunne pratet lett med uten å måtte forklare HVORFOR.

Meg: «Også vet jeg litt mer enn jeg vil, og de bildene jeg får inni meg må også bearbeides på et vis. Jeg kan ikke prate om det i psykiatrien for det er ikke rom for slikt her. Jeg ønsker ikke å få en diagnose bare fordi jeg er født med et litt mer åpent sinn enn normalt»

Nattevakt: Ja, det er ditt valg. Diagnostikk er et verktøy.
Meg: Ja, det er det. På godt og vondt!

Jeg tenkte på episoden i Oslo hvor jeg ble innlagt på tvang. Jeg hadde med meg en meditasjons cd av Lilli Bendriss. Det eneste psykiateren spurte meg om var om jeg trodde på henne? Og om jeg hadde en 6.sans. Dessverre svarte jeg at jeg trodde det. Hvordan ellers kunne jeg forklare alt det rare som skjedde med meg, og rundt meg? Nå skal det sies at jeg var psykotisk på den tiden, men alt som skjedde var ikke et resultat av psykosen. Ting fløt litt over i hverandre. Virkelighet, psykose og det overnaturlige.

Når en annen NYKTERN person også ser og hører det samme som meg, så kan det ikke lenger betegnes som en psykose!Fakta.
Jeg ble nesten kvalt den natta dere tvangsmedisinerte meg! Dere kjeftet på meg da tungen og munnen min var lammet og jeg ikke klarte å bevege kroppen. Dere truet med MER medisin da jeg ikke reagerte! Jeg blir redd, og rimelig frustrert over kunnskapen som mangler i psykiatrien…
Jeg pratet meg ut av diagnosen Paranoid Schizofren med setninger som «Jeg tror på det overnaturlige, det er greit om dere ikke gjør det» »Jeg har forståelse for….etc.
Samtidig skrev jeg under på at jeg hadde vært psykotisk, og la lokk på det som gled ut av det som ikke kan betegnes som en psykose.

Det skumle med diagnoser er at pasienten ofte begynner å tro på at det som blir sagt er sant. For min del forsterket symptomene seg. De diagnosene som tidligere har blitt satt på meg som ikke stemmer. Ja, de blir jeg behandlet ut i fra i dag. Det er så ubeskrivelig absurd. Takk til dere som ser MEG. Jeg er helt normal. Det eneste problemet jeg har heter FØLELSER.  Når sant skal sies er ikke det et reelt problem…hehe.

Det var en psykiater som fortalte meg at med min diagnose så ville livet mitt bli VONDT å leve. Hallo i luken! Takk for at du sprer håp og glede rundt deg liksom. Han ville nok provosere meg for å få bekreftelse »for sine antydninger» om at jeg var borderline.
For det første, den diagnosen eier meg ikke lengre og den har aldri helt stemt heller. Selvskadingen min har vært et uttrykk for PTSD, en post traumatisk stresslidelse. Han sa at jeg kunne få et bra liv som heroinist, for han kjente visstnok flere som hadde det bra med å leve slik.
Han vet ikke hva han prater om. Det finnes INGEN rusavhengige som innerst inn har det bra når de er i rusen. Jeg må bare få sagt at det er mye smerte i rus. Han burde tatt et kurs han der…

Haha, Huff, Selvironi på høyt nivå in my head 🙂

Jeg beveger meg mot lysere tider nå.
Denne uken starter jeg på et tankeendringskurs. Jeg gleder meg til å få erstattet automatiske negative tanker med positive tanker. Det føles befriende å få muligheten til å kunne VELGE et bedre liv ❤ Det blir mye jobb, men jeg omfavner muligheten med glede! På forhånd takk til Hjerteakademiet og Rachel Willmann.

Oi, jeg føler meg bedre jo….det funker å skrive….. =)

Jeg vet det er mange som lurer på hva som egentlig foregikk rundt den tiden jeg dro til Oslo, og var der… ikke minst hva som skjedde der. Min snilleste mamma etterlyste meg bla. via facebook, så det var jo ikke rart jeg ble paranoid. Jeg mener, folk visste hvem jeg var. Jeg var etterlyst….. Haha, ting kan slå så feil ut noen ganger. Så klart psykiateren trodde jeg var paranoid. Han kunne tatt litt research først da…
Jeg kommer til å skrive mer om opplevelsene mine derfra senere, når jeg får ordnet et bedre og mer oversiktlig oppsett på denne bloggen…

Peace out ^^,

Advertisements