Bli frisk

vente på hvem?

Nå har det gått et år siden jeg var så heldig å få rippet opp i mine dissosiative deler, delene av meg som henger fast i traumeminner og som skal integreres i trygge voksne meg, iher og nå. Frem til nå har jeg lært mye mer om kontroll, hvordan jeg selv kan ta kontrollen. Integreringsarbeid er vondt, helt jævlig, spesielt når det meste handler om å VENTE på en terapeut. 

Det er det siste året har gått med på, å vente, da det virker farlig å pirke i meg uten noen psykolog å samarbeide med. 

Nå har jeg blitt tildelt en sosionom. Hva er greia? Jeg vil ikke mer!!!! Nok er nok.

hadde dette vært første gangen jeg måtte irettesette meg, bli kastet rundt og vente, så hadde det vært ok, men dette er ikke et menneske verdig lenger- etter over 10år i systemet. 

Mulig den personen kan hjelpe,  Mn den personen kan ikke trygge meg med blikkontakt, eller å bekrefte den kompetansen jeg etterspør. Føler meg som en brikke som ikke er verdt nok til å bli hørt…stopp! Jeg er verdig. Livet mitt er verdt mer enn alt jeg eier.

Jeg har ventet over et år på å få en behandler som kan bistå meg i den prosessen det er å bli fri PTSD og D.I.D. 

Systemet fungerer ikke, så jeg holder derfor på å lage min egen bli frisk plan. Hvordan hadde du taklet det om dine nattlige mareritt, plutselig ble daglige mareritt? Det er det jeg står i nå- psykoseflashbacks og minner jeg forsøker å skaffe meg selv kompetent hjelp i forhold til, Mn de kompetente er vel opptatt fordi de er dyktige? 

SE-terapi fungerer, så jeg vurderer å bruke pengene på BSU på det, skriving, eft….jeg bruker det jeg kan, gjør det jeg kan. Kroppen min vil ikke trene mer, traumeminnene må ut først. Føler meg tom. 

Fant ut hvor angstfølelsen kom fra i går, den som svaier og prikker. Det er skam etter mange års undertrykking av menn. Og psykiatrien, som forhåpentligvis har som intensjon å være til hjelp. Noen ganger er det kanskje lurt å avslutte et kapittel?  JEG BÆRER IKKE LENGER SKAM FRA OVERGREPENE,  MEN JEG BÆRER SKAM PÅFØRT AV ET SYSTEM SOM ER MENT Å HJELPE.

Kommer tilbake til min bli frisk plan- den er og blir viktig for meg. 

Advertisements

Ptsd vs positive relasjoner = frisk?

De siste ti nettene har jeg slitt med å få sove på natta.
I går kveld tappet jeg på eft- punktene (eft- emosjonell frigjøringsteknikk er videreutviklinga av tft- tankefeltsterapi). Jeg tappet i situasjonen- det vil si når jeg skulle legge meg.
Jeg ble veldig avslappet, men det tok likevel litt tid før jeg sovnet.
Klokka 04 i natt våknet jeg til et mareritt. Det omhandlet traumer. Det føles aldri noe særlig bra, men jeg fikk i d minste svar på HVORFOR jeg i perioder sliter med søvn.

Det som HAR SKJEDD- er under bearbeiding til å bare bli noe som har skjedd 🙂
Det gjør vondt på en måte som er vanskelig å sette ord på, men for å bli fri, så er det verdt det.

Da er det fint med dager som dagen i dag. Jeg hadde min 5 sanitetsvakt med røde kors. Det er utfordrende på en annen måte (skriver om det senere).
Hærlig vakt på fjellet<3 Selv om jeg ikke har sambandskurs- for å snakke i walkietalkie for å gi beskjeder osv- så fikk jeg prøve det i dag.
Det er noe jeg fortsatt er redd for, men det gikk helt fint, så nå blir det litt mindre skummelt å ta det kurset.
Når to introverter blir satt sammen på vakt blir det gjerne dype samtaler- og det ble det.
Interessant å kunne diskutere psykiatri med en som har et annet perspektiv enn meg selv.

Det å være med fagutdannede er ikke så skummelt lengre. Som regel er folk greie- og de er bare mennesker de også. Om jeg ikke blir respektert på grunn av arr/fortid, så gjør det ikke så vondt lengre- fordi jeg har skjønt at det ikke handler om meg.

Ny vakt i morgen- og nok en treningssetting med kommunikasjon, førstehjelp, grensesetting og hva det å være sosial innebærer (alle har kanskje, mer eller mindre, et snev av sosial angst tror jeg…så da er det greit da).

Hva tror du gjorde at du ble frisk (og blir frisk fra ptsd)?
– Å finne i meg selv hva jeg VIL – og hva jeg LIKER og hva jeg DRØMMER om
Det er og var min største drivkraft til å bli frisk. -løping- klatring- friluftsliv- førstehjelp 🙂
Hvorfor brukes det så lite tid på det i psykisk helsevern, og så mye tid på symptomer og det som er «galt»?

et steg i taget ❤

En go motivasjonsvideo… :)

Idrett e ein stor del av mæ, så æ ska ut å nå noen delmål- for å gå m babysteps mot hovedmålan. I dag e d restitusjon og hvile. Det vil si RIKTIG ernæring…..søvn, og hvile…. å æ ska stopp medisineringa,. Æ meine ikke alle ska gjør d, fordi medisin e rett nånn ganga, mn for mæ e d som skyt russisk rulett.
Å integrere d æ kan om trening og treningspsykologi i en normal hverdag e mitt neste steg. Just looove mental trening- OG TRENING ❤ JUDO-drakta e på tur, boksehanskan e klar- og kroppen samle ny energi.

Takk underbevisstheta- d finnes ubegrensa m kraft å løsninga der….even though nightmares feels like nightmares do!

Våknet av en kjip, men sikkert helende drøm klokka 04:10 nå i morges…..

Drøm: Jeg var hos Viviann (den beste psykologen som har jobbet med meg- se innlegg https://wordpress.com/post/66971370/1275/)
J
eg ble med en inn på badet (seff en annen som var i rusbehandling samtidig som meg). Jeg trodde han var rusfri, men han injiserte et stort omfang av stoff. Jeg ble redd, og løp opp, gjemte meg under dyna og hyperventilerte. Fordi jeg trodde han hadde tatt for mye, da han ropte og skrek så høyt.

Etterpå sitter han i en sofa hvor jeg sitter i senga. Hele skjorten hans har prikker av blod, og han har vanskelig for å puste, selv om han selv sier det går bra.

Ei anna jente kommer inn (også fra samme behandling), hun er også ruset, men det er vanskelig å se det for et dårlig trent øye.

Jeg tar noen piller, og drar- fordi jeg ikke ville være til bry/skade andre med at jeg hadde tatt disse pillene. Nesten ingen så det om jeg hadde holdt kjeft, men så pliktoppfyllende som jeg er, så dro jeg.

Psykologen Viviann fulgte meg til bussen, det var mørkt. <med et uhell fikk jeg med meg hennes lilla mobil, så vi kunne ikke nå hverandre lengre.

Tolkning:
Alle de rusa personene er deler av meg selv. Gutten er den maskuline, og aggressive selvskaderen- som bare gjør det, uten å tenke for mye.
Da blir den lille jenta (også meg) redd for å dø, døyver følelsene lett og går for å beskytte andre….
Den tøffe jenta, som nesten ingen så var rusa før hun var snydens vekke- hadde ikke psykologen sett.
Det var den delen av meg som tok bussen til Oslo.
Følelse av avvisning, og svik var stor når systemet ikke ville ta meg inn i behandling igjen (alle de andre som trengte mer hjelp fikk ny behandling)…… mn jeg var visstnok «untreatable» (haha- NOT!!) jeg «ventet» i ca 2 år!
Og selvfølgelig hadde jeg en tapsfølelse av å «miste» en god relasjon til en dyktig behandler. I tilllegg til at min bror døde brått og uventet. Life happens, so it’s helps to bring the death in my life…..cause it’s a part of it.
Bussen kjørte meg til helvete, men i underbevisstheta mi kom Viviann og veiledet meg på den måte at jeg fikk ekko i hodet av hva jeg IKKE måtte gjøre- og hvordan ting hang sammen. Det var nok den lilla telefonen.

I forgårs kom du opp i underbevisstheta mi og gav meg EMDR-behandling- til jenta som fortsatt ikke har så mye stemme- og mister følelsen i beina.

Det kjentes crap å våkne nå, men det er en del av integreringsprosessen.
Skulle ønske jeg hadde en nær samarbeidspartner- fordi ja it hurts!

Jeg skal finne kodene- gjøre det du lærte meg- det Hjerteakademiet lærte meg- så om d er så jævlig vanskelig for et system å håndtere følelser, eller å finne en god terapeut…..

Så ska æ vær min egen terapeut. «Blod, svette, tåra å d som høre med» Fordi her æ e no, e midlertidig og d e null behandling…..mn dog lærerikt å se at mennesker går som roboter i et system som ikke funker for særlig mange. De fleste som jobber har selvfølgelig den beste hensikt og ønske om å hjelpe- det er bare mange som ikke vet hva de gjør.

«The Haunted Self – kroniske traumatiserte, og dissosiative lidelsa kjæm straks i posten sammen med ei judodrakt.

I Am a Fighter.

Å du med kunnskap om sånne som mæ- du finnes…..æ jobbe mæ mot dæ – følelsa e ikke farlig, men for mæ har dæm vært d så lenge at d trengs litt integreringsarbeid. Kort sagt.

Æ begynne «alein»…..(selv om æ ikke e heilt alein da <3)

This game is called a bad sircle- and this is what climbing the VESTPLILLAR truly meant for me mentally and physically!

Tanken om å klatre Presten om til meg, da jeg i løpet av 10 minutter på en pasient pc fikk søkt opp den fantastiske ruten. Jeg bestilte sko der jeg var i Trondheim i 2011 i rusbehandling. Da ble det lite klatring fremover fordi rusen kjørte meg ned i helvete, men jeg følgte jo følelsene mine, gjorde det selv, ingen kunne stoppet meg da…..broren min døde, og jeg taklet ikke følelsene rundt det…. Med en nær relasjon har ikke det skjedd, men det går ikke å tenke slik nå. What has been, has been….release- and collect the positive…

For litt over ett år siden slet jeg med å gå i over 15min pga spiseforstyrrelser, men sakte men sikkert, og i perioder trenet jeg hardt for å nå målet om å klatre Presten. Da jeg satte meg målet i 2011 var jeg egentlig pissredd, og hadde kanskje ikke nok tro på mine egne evner.

Mirakler begynte å skje da jeg begynte å følge hjertet mitt, så jeg er utdannet hypnoterapeut- og jeg har en løsning som kan gjøre meg hel- d betyr følelser smerte…etc….but that relation will come……I just know! (tryggheta sjøl som ser at følelsa e ufarlig og menneskelig- å æ ska jo bli den tryggheta!)

Den andre taulengden (på the alternative route- the Vestpillar) ble en test fordi jeg allerede da ble frustrert og sint fordi jeg ikke så løsningen på å komme meg opp og videre….mn etter litt banning fant jeg løsningen, og det var jo lett når jeg fant den! – og kanskje er det litt sånn nå i livet også- fordi jeg ikke ser det!- Tillit (haha)

Presten besto av 12 taulengder, og over halvparten av dem er på klatregrad rundt 6er tallet. Det er over min klatreevne på led innendørs, og det å gjøre det over 300 meter over bakkenivå krever enda mer mentalt styrke. Toppen er på rundt 450 moh.

Det var to taulengder jeg bare ikke kunne falle på- fordi tauet kilet seg fast i en sprekk. Hadde jeg falt da hadde jeg landet 5-7 meter lengre ned på ei fjellhylle, og d kunne vært kjipt, så da handlet det om å mobilisere modus: Fokus, balanse, råskap, pust, og en liten dose aggresjon- og luckily for mæ og min guide gikk d bra…har kanskje aldri ropt «STRAM TAU FF» så høyt før, men guiden min var avslappa og virket sikker. Det hjalp selvfølgelig, og klatrera har jævlig fiiin kropp – enda en grunn og et modus t å henge med … haha….

Opp The Slanting corner tissa jeg meg bokstavelig ut før jeg skulle klatre mn d var super klatring, d bare rev i venstre del av magemusklene…..I did it! – og æ skjønne why klatrera bli så sterk 😀 D va heldigvis vind, så buksa tørka før æ møtt klatreguiden min- flaut…..tja..nei….gav vel slæpp på nå frykt å bare gutsa ….oppover en verdenskjent taulengde som va awsome ❤

Den siste kjipe situasjonen var over et bratt travers sva jeg ikke kunne falle på fordi da hadde jeg falt i pendel 3-6 meter og risikert å slått meg selv mot fjellveggen. Jeg ba om hjelp og ropte «DET GJØR SÅ JÆVLI VONDT» Leggene hadde kramper, og jeg skjønte hvis jeg ikke gikk, så ville jeg falle. Etter noen minutter slo hypnoterapien, eller scriptet jeg laget til meg selv inn, etter litt hyperventilering, og banning, så slo bryteren over i at jeg bare ble iskald og kind of a warrior- no fear at all….reaksjonen kom ett døgn etterpå- haha!. og den kommentaren- handlet mest om selve livet når jeg fikk temlt ,eg om…..

Det er mange som har snudd, og mange har stådd 1-2timer og…vært redd….d skjønne æ! på den sva- delen.

Etter jeg kom på toppen fløy en ravn over hodet mitt og skreik mæ i øret d æ trengt. ❤
D e ein av mine åndelige guida no, og den var med på hele turen….mn d som e viktig e at nøkkeln e i hjertet, og uansett kordan følelsa æ har, eller får, så skal jeg alltid velge lyset. Lyset er kjærlighet- selfcare…..is my key to success at this point of life…..and forever on….

Presten lærte mæ litt om kordan krefta som bor i mæ, og kordan æ kan mobilisere…..d e jo mental trening!

Så d å holde seg fast i veggen når man «må» (livet…)
e den rette veien å gå når d bli svart og æ bli destruktiv…..fuck d! – æ ønske å gjør den delen trygg, så æ slipp å bli redd mæ sjøl….

Just now I am a stayer—cause I said CHANGE IS GONNA COME…. og i dag  handle d om FOKUS OG MODUS…. My «Selfcareprogressionweek» har begynt….

Takk t dæ som hjalp mæ i går…æ e gla i dæ, og d reduserte «skaden» ❤

Have a great day- æ ska lær masse i dag-  ❤ Takk fjellet Presten for den visdommen du vekt i mæ…..
ÅÅÅ Takk for hypnofila kjære Bodøfriend.

Så æ nådd et mål mange mislykkes på, d ligg mye mental og fysisk trening bak d…..
Og æ klatra m skoan æ kjøpt i rusbehandling i 2011…..å æ har faan mæ gjort d…..

adrenalinjunkie e ingen løsning, mn en god hjelp på veien frem t æ har trygghet i kjerna mi.
Strikkhopp, og følelsesmessig jobbing på alle plan is my next step……å d e bare følelsa «bare»….kyndige flinke menneske æ bestille dæ t å sjå mæ når æ bli svart….ikke medisiner mæ…..d fore selvskaderen…tål følelsan min, så æ tåle dæm sjøl- og  æ e godt på vei…… så «JUST BE»

And the circle will explode…..in pieces…..so I can break free from the demons from my past.

Får sett mæ nånn nye mål som gir mæ handlekraft og drivkraft, og æ har tillit t at æ ikke bli alein, så alt for læng, men som ei indigosjæl, så e d en del av d…..

You just ha ve to find your inner strenght that just pull that shit out of you…….eminem- u know life-

Kjipt at systemet er redd følelser….kjære univers- den personen (i tillegg t styrken i MÆ) ber æ om at kjæm no……I’ve got no more blod to loose- just tears and anger to let out in constructive ways…..

«Till the wounds come out, till my bone collapse» «I will not fall, I’m standing tall»

Når æ mestra Presten, så kan æ klar ALT (og d kan alle- som har evnen t å tåle, være mindfull og fighte i lyset vekk fra mørket)

æ veit ka æ ska gjør, og æ gjør d!

Peace out….å æ bestille en dag m JORDBÆR utendørs…. 🙂  jummi
om æ ikke bli møtt m d i dag så kjæm d alltids en ny dag…..And love to u all- its’s kind of intense engergies in a mental hospital- a great journey for me to get more knowledge and learn to turn off my sensitive parte- to shield myself.

Å æ bør jo helst ikke si noe om energia her…..huff….uvetenhet e litt for skummelt t å vær lovlig i et «kyndig» helsevesen.
Paul- du redda livet mitt da æ va 14- takk ❤ (I think u see my sides, and I just can’t explain my gratefullness)

Climbing that mountain gave me gifts of health that is keeping me alive- and the feeling that I know…I can be who I want, and I know what I want ❤

CHANGE IS GONNA COME <3

please hør teksten på sangen….Takk BETH HART ❤

Den siste tiden etter Presten ble tung, egentlig ble det tungt før Presten fordi jeg rotet i traumene mine. Det er BRA at delene av meg selv som ikke har vokst seg trygge får komme opp og frem. Utfordringen ligger i å finne en person jeg kan ha tillit til og sparre med frem til at alle delene i meg er sterke nok til å stå på egne ben…..men bare tenk det: Fordi jeg ble sint (og heldigvis utagerte…..mot vegger o.l i stedet for å innagere- mennesker rører jeg ikke)….en helt naturlig følelse hvor noen kunne holdt meg til kjernen og sårbarheten har fått sitt utløp, så ble jeg i stedet forslått i ryggen og lagt i narkose…..

Systemet hjelper folk til å bli syke, mange og ikke alle selvfølgelig…..

Jeg er svært takknemlig for den sangen ei god venninne sendte mæ. «a change is gonna come» og hun artisten Beth Hart e tidligere heroinist….she knows….å hu e bare RAW

Æ har lagt plana for dæm neste ukan (om æ slipp ut?!) Bertrand kaller det «Helvetesuka», men jeg har vært der, så for meg blir d «YourBestSelfCareAndProgressionWeek»……..D e mange fine, flinke menneska i hjelpesystemet, mn d e få som veit ka dæm gjør….ødelegge menneska m medisina, stigmatisere, og overser mye viktig….systemet FUCK OFF – forandring trengs.

CHANGE IS GONNA COME- omså æ må gå «alein»…….d e så my rare terapeuta…. OMFG

ALL HUMAN BEINGS OR LIVING CREATURES NEED LOVE AND CARING TO STAY ALIVE, OR WANT TO MOVE FORWARD……NOT STUPID QUESTIONS AND MEDICATION…. (hovedsaklig)…d e egentlig enkelt, men mange tenke bare ALT FOR vanskelig….dæm sir d tar laaaang tid, og at æ e syk..(haha)….æ e bare tidligere traumatisert og har en ball m følelsa….d e menneskelig d! så…æ tru itj d m trauman tar så lang tid. Kjernetryggheta kanskje æ kan beregne 1-3år på, mn syk?! ….æ e tidligere selvskader og har hatt ett tilbakefall…en katt, en person eller ett dyr og æ har blitt «frisk» igjen…mn å vær i et system som fokusere på problema e dritt…..å ikke få frisk luft gjør at d kreves mer av mæ å tenk konstruktivt….ka m litt løsningsfokusert samarbeid?….æ prøvd d, mn d endt bare m «du kan gå frem og tilbake i gangen» haha…not. D handle om TILLIT og TRYGGHET. Dæm tenke for vanskelig, når løsninga handle om omsorg, kjærlighet, trygghet, meningsfullt innhold og SAMARBEID.

Så kjære universet æ e i kontakt m mi egen kraft no, og æ har tillit t at d finnes en flink person/terapeut som tåle heile mæ….så æ bli heil igjen, og at æ kan lære mæ å bruke den krafta rett. Du finnes, håpe æ møte dæ snart…Cause Change is gonna come ❤

….sorry om d bli m nå pop-up bilda etc…sitt med en pasientlaptop som skulla vært scanna å rydda opp i…. yee

<3<3