Selvutvikling

Maissjokolade med håp

Maissjokolade, de runde kulene i smågodthylla, de har jeg døyvet mange følelser med tidligere. Ikke fordi de er spesielt gode, men fordi de er lette. Spist for å ventilere skam og sinne, eller for å gi meg selv falsk trøst og omsorg. En selvutslettende pause fra verden og meg selv.

Før jeg reiste til Italia dro jeg på kino for å se «Miracles from heaven». En amerikansk sippefilm basert på en sann historie. Siden jeg var på oppbevaring på en døgnenhet i psykiatrien hvor ordene mine var virkningsløse, så var det en følelsesventilering å kunne få mer medfølelse til meg selv gjennom å se andres smerte. Tja, nesten litt egenterapi. Det var også et tenkt rop på leting etter en løsning på å bli fri. Hvordan?!?!

Jeg kaller oppholdet på døgn for oppbevaring da systemet, eller rammene om du vil, ikke ville eller gjorde det vanskelig å samarbeide med meg om å løse årsaken til mine utfordringer. Jeg fikk heller hjelp til å bli mer redd egne følelser, slik at jeg kunne pakke de bedre inn.

Helt sant, så drømte jeg natten etter filmen at jeg skulle til Italia. Uten å forstå hvorfor eller hvordan- igjen.

På vei inn på min rad i kinosalen, går jeg forbi en maissjokoladekule. Etter filmen registrerer jeg en maissjokoladekule i den andre enden også. Uten å egentlig legge noe i det.

Lokket på følelsene forsvant på flyet til Milano. Da fikk jeg noen lekser under overskriften tillit.

Ved ankomst kurs «take it or leave it» kom det traumeflashbacks på løpende rekke. I redsel for å ikke få bli, sa jeg ingenting om det til å begynne med. Skal klare selv Kine, tok kontrollen.

Bak alle dørene lå det knotter, nesten identiske med maissjokoladekuler. Jeg måtte ta på de for å sjekke at jeg var ved mine fulle fem.

Lenger ut i kurset var redselen for det som har vært borte, og det gjorde meg heller ingenting å dele, eller utrykke når noe føltes skummelt. 

Følelsene traumeminnene har laget forsvant visst ut bakdøren….

Delpersonligheter har jeg skrevet litt om tidligere, og det vil jeg også fortsette å ha fokus på. Den største forskjellen nå er at ingen av mine delpersonligheter er syke lenger. De hører ikke lenger under kategorien «diagnose». Det er delpersonligheter på lik linje med at vi alle består av delpersonligheter.

Hva gjorde at jeg turte å face mine indre demoner på 4 dager? 

Jo, det var i grunn enkelt. Jeg var i et felleskap hvor noen var trygge på det jeg var redd for. Dessuten var alt av følelser lov, og jeg var så lei av å være redd.

Litt mot fra min side, så puffet både de indre og ytre bildene av frykt til ingenting.

I stedet husker jeg bare de gode menneskemøtene, maten, læringen, omgivelsene og opplevelsene.

Dette er det siste innlegget på denne bloggen da reisen fra «syk» til «frisk» er over. 

Takk for følget til dere som har fulgt meg på veien fra da jeg startet å skrive (mars 2014) i håp om å bli frisk. 

Å skrive vil jeg fortsette med på en annen blogg, og med et annet fokus. Kommer til å legge link til den nye bloggen her senere.

Nå nyter jeg å lage nye trygge baner i hjernen. 

Note to self; Noen ganger er det helt greit å gå sakte uten å forstå hvorfor, eller hvordan hele tiden. 

Vi prates på en annen plattform❤

TTT; Tillit-Takknemlighet-Tålmodighet 

Å, nei- ting trenger nødvendigvis ikke å ta så lang tid. Noen ganger er det nok å lytte til egne behov. Finne en dæsj med mot og en maissjokoladekule med håp.

«Håp er våken drøm» var det en klok mann som skrev en gang. – æ e enig!

Advertisements

Update – energi – glede – viktig -d

(bildet er fra januar 2005- min første kamp tilbake til livet, og der hadd æ oxo bestemt mæ.)

Nå er jeg hjemme i Trondheim igjen og det føles bra. Samtidig kjenner jeg på at det er ingen tvil om at valget jeg tok om å flytte nordover er riktig for meg. Nå er hybel også ordnet til jeg skal reise tilbake i mai 🙂

Før den tid skal jeg ha eksamen i Helhetsterapi og det grugleder jeg meg til – akkurat som det skal være med andre ord.

I helgen som var hadde jeg det topp på Grunnkurs i Energimedisin som ble holdt på Embrace Life kompetansesenter på vakre Senja.
Det er det beste kurset jeg noen gang har deltatt på – jeg følte meg «hjemme» med planter, dyr, tankens kraft, meditasjon, ansiktanalyse, tungeanalyse, irisanalyse og inspirerende og tankevekkende ord.

På diplomet står det; Certified to work on plants and yourself 🙂

Det gjør meg så glad fordi da er det trygt å gjøre feil 😀 ! hihi…

Selv om kurset i seg selv har jeg vært gjennom noen emosjonelt styrkende og bearbeidende prosesser i drømmeland.
Jeg er glad for det selv om det ofte kjennes ut som om jeg er fyllesjuk og urven når jeg våkner.

Fokuset fra NÅ og fremover er NÅ……Nå og NÅ. Jeg skal trene bevisstheten min til å være mindfull (treningssak)

På grunn av mitt tidligere destruktive mønster er kroppen fortsatt litt lav i energi, og det skal være mitt andre fokus. Min energi legger grunnlaget for alle mine ønsker, drømmer og daglige gjøremål og det er derfor viktig å ta tak i.
I WILL ❤

Jeg har et normalt forhold til mat- og kropp i dag- og bedre kan-og vil det bli – fordi jeg VIL det….

Jeg vet ikke hvor lang tid jeg trenger på å styrke meg selv før jeg skal jobbe med mennesker.
Det tar den tiden det tar, og det viktige er at jeg er bevisst hva som kreves for å være den beste veilederen/terapeuten for en annen…. det tar de årene det tar – har alltid god tid jeg =)

Den gruppen mennesker jeg brenner mest for å hjelpe en gang i fremtiden er de som tilsynelatende gir opp livet. Det skal så lite til for å vippe skåla over mot livslyst. Det samme gjelder også den andre veien- mot døden. Ingen vil dø helt innerst, alle har noe å leve for og det er viktig å bygge videre på det i stedet for å «jatte» med den deprimerte, eller være for uklar i sin rolle som hjelper…. kunne skrevet tusen ord bare her. (maybe later)

Den siste måneden har jeg lest ei bok om skam. «Skammens Spor – avtrykk i identitet og relasjoner» av Marie Farstad.
Den var ganske tung å komme seg gjennom, så desto mer gleder jeg meg til å fortsette lesingen i «Ekte Lykke» som beskriver positiv psykologi slik at jeg kan bli bedre kjent med de gode følelsene også 🙂

– Litt som det jeg skrev om i innlegget «Energipsykiatri- en slags utopi». Var ikke klar over at det fantes en slik bok som Ekte Lykke 🙂

Ha en kuul dag!
Jeg skal få «systemhjelp» av Brygga (ettervern for tidligere rusavhengige) for å få til et samarbeid med NAV. Har møtt veggen noen ganger, så jeg får heve energien å gå gjennom, eller finne en vei rundt 🙂

D e en fin dag – takk for at æ får vær her i levende live – kroppen føles i superform sammenligna med i fjor –

Enjoy snøslapset – d e fint d å 🙂

Hva gjør du for din personlige vekst i dag?

Hei og god formiddag =)

Det er mye som har skjedd i meg og utenfor meg selv siden sist.
Nå bor jeg i Rissa. Det er bygden jeg kommer fra og jeg har ikke vært her så mye siden skamfølelsen fikk meg til å dra.

Jeg er her nå fordi jeg skal slippe alle de begrensende og vonde følelses-minnene jeg har herfra.
Og selvfølgelig ha kontakt med familie før jeg flytter til Tromsø 🙂 – Det GLEDES til det ❤

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra fire dager med Healingretreat på Hadeland- og det var helt fantastisk!
Tanker og følelser som begrenset meg før er ikke noe hinder lenger. Alle de givende øvelsene og reisene har gitt meg ny giv og alle menneskene som deltok på utviklingen har gitt meg noe – alle sammen.
Selvutvikling er noe alle sammen skulle begitt seg ut på- fordi det er så forløsende og givende. Det er befriende!

Jeg er takknemlig ❤

Nå på Torsdag 29.01.2015 så skal jeg og terapeuten min til Østmarka i Trondheim for å legge frem en type samarbeid som jeg ønsker selv. Jeg går til en alternativ terapeut nå og det har fungert kjempebra. Etter alle årene i psykiatrien med prating, så har jeg nå mange verktøy som jeg selv kan bruke og det gjør at jeg blir mer og mer selvstendig. Planen er å forløse psykoseminnene mine, slik at jeg blir i stand til å ta i mot pasienter selv på en trygg og forsvarlig måte.

Tidligere har jeg vært nervøs for denne behandlingen, men nå GLEDER jeg meg. Og jeg vet det blir en kortvarig og kanskje enklere behandling enn jeg tror her og nå 🙂

Spørsmålet er om den offentlige behandlings-instansen vil samarbeide? Vel, Jeg er fleksibel! men de får ikke gjøre hva de vil med hodet mitt, fordi jeg vet nå hva jeg trenger og hva som fungerer, men likevel er jeg fleksibel 🙂

Nå skal jeg dra til biblioteket for å skrive – retreaten gav meg bobler av skriveglede. Jeg har masse på hjertet som skal ut.
For min egen utvikling i dag, så skal jeg ut av komfortsonen.

Jeg skal danse Zumba på H.O.T Helse og treningssenter i kveld 😉

Hva er det du skal gjøre i dag som gir deg personlig vekst?
Har du tenkt å gjøre de samme tingene som du gjør hver dag, eller ønsker du forandring?

Måtte du ha en strålende dag