Behandlingsmetoder

Veien blir til mens man går…

Nå har jeg ikke skrevet på bloggen på en god stund, fordi jeg begynte å bli usikker på hvilke prosesser, og på hvilken måte jeg ville dele det jeg gjør med andre.
Tilbake til mitt hvorfor:
– Jeg skriver om mine prosesser på veien tilbake til en verdig og meningsfylt hverdag fri fra «psykiske lidelser» Jeg har uttrykket i hermetegn fordi jeg føler det handler mer om følelser, negative tanker og nevrobiologiske forsvarsmekanismer. «Lidelse» høres så vondt og varig ut i forhold….
– Det kan tenkes andre finner hjelp til selvhjelp, eller håp i noe av det jeg skriver.
-Bloggen gir meg skrivetrening og trening i å reflektere, og kommunisere. Den hjelper meg…
-Den motiverer meg til bokprosjektet mitt….det er en gøy prosess det!

«Veien blir til mens man går»

Det er det mange som har sagt til meg det siste året, og det er kanskje først nå jeg skjønner noe av essensen i det uttrykket.

Jeg som liker forutsigbarhet, og vil vite om alle utfordringene på veien før jeg møter dem.

Jeg ville ha alt klart fordi jeg trodde jeg trengte den kontrollen…
Jeg trodde det, frem til i dag. DET er en god følelse å slippe kontrollen……hahaha. Hadde jeg ikke forestilt meg det var.

Når jeg flyttet til Tromsø, søkte jeg voksenopplæring, men endte opp som privatiststudent. I en sårbar fase, var det tøft de første månedene, i den tiden jeg brukte på å begynne å bygge meg et nettverk her i nord. Nå føler jeg det er mye bedre å være meg, og jeg begynner å forstå hvor viktig gode relasjoner er for den mentale helsa vår.
I hele år har jeg forsøkt å finne en vei videre og søkt og lett etter mulige veier til målet, og fundert over om det var egoet eller hjertet som vil dit jeg vil.
I går satt jeg i flere timer og skrev om HVA jeg ville ha som yrke og HVORFOR jeg ville det. På den måten fikk jeg utløp for frustrasjonen HVORDAN….og jeg ble klar på hva JEG vil, ikke hva andre mener jeg kan.

I kveld begynte jeg febrilsk å lete etter mulige løsninger igjen, og nå er jeg helt rolig fordi hjernen min kom opp med løsningsforslag jeg ikke en gang har tenkt på.
Kanskje jeg til og med skal ha det litt gøy på veien? Ta meg tid til å bare nyte her og nå?

Det føles nesten litt uvant enda at MIN HJERNE kan finne på slike løsningsforslag! Kan jeg TA MEG TID? Kan jeg GJØRE HVA JEG VIL?
SELVFØLGELIG! Wow!

Gamle Kine hadde tenkt: Du må få deg ei utdanning så fort så mulig, og bare du blir god nok, så kan det bli ok. Nei, du kan ikke gjøre hva du vil, eller bli hva du vil. Du mestrer svært lite, og dessuten er du redd, så du kan bare gi opp, og bli det du muligens passer til å være…

hørt slik da…. Regner med jeg ikke er alene om å ha selvutslettende tanker- det er mulig å snu de. Fyflaaate….jeg har kommet langt jo…seriously?! Har det der vært meg….
Takk hjerteakademiet.

Selvfølgelig kan jeg kjøpe alle skolebøkene og ta alt som privatist! Og praksisen ordner seg, fordi jeg er motivert og er dyktig i det jeg gjør.
Det er også slik at jeg ikke trenger å gjøre alt i dag(haha…sant).
Jeg føler meg heldig, fordi da kan jeg bruke den tiden jeg trenger på å bygge meg selv opp først….hva har jeg egentlig stresset med?

Jo det… er en intens følelse av samfunnsmessige krav, skam og en følelse av å ikke være god nok akkurat som jeg er….

Det mest utfordrende steget på veien står jeg i her og nå, og det handler om traumebearbeiding.
Det har vært noen tøffe tak, og det kommer det også til å bli.

Det er første gang jeg kan si at jeg gleder meg til enhver utfordring og læring på veien.
Og jeg er bare så takknemlig for boka «The Haunted Self»

– JEG ANBEFALER ALLE PSYKOLOGER/TERAPEUTER og andre som har med traumeutsatte mennesker å gjøre, Å LESE DEN BOKA! Ferdig snakka.

Den handler om forståelsen og behandlingen av kompleks PTSD (post-traumatic-stress-disorder) og dissosiative «lidelser» (æ like ordet ubalanse/forsvarsmekanisme bedre!)
Frem til nå(e ikke ferdig å jobb mæ gjennom den) så har den boka gjort at jeg har større bevissthet rundt hva som skjer når jeg kommer i kontakt med de delene av meg som husker og bærer traumeminnene. Før merket ikke jeg bevisst når en traumeutsatt del av meg tok kontrollen «det bare skjedde», men nå er jeg som oftest bevisst tilstede når det skjer. Det kan være vondt, skummelt og alt det….men jeg tror det er et superbra tegn. Det er utfordrende å stå i de følelsene, de kroppslige vondtene, og bildene som kommer, OG samtidig holde bevisstheten her og nå- samtidig som jeg skal trygge den delen i meg….

Å skrive til de fragmenterte delene, som kommer frem i dissosiasjoner/bærer traumeminner har vært en viktig nøkkel for å trygge meg selv og bli mer bevisst. Jeg har også laget hypnofiler til meg selv hvor jeg prater til 13- åringen som ble utsatt for incest – til barnet – og til de andre delene som har behov for trygghet, støtte, omsorg etc. Det synes jeg har fungert kjempebra!

Jeg merker det ofte før jeg dissosierer og kan derfor stoppe det, og jeg er stort sett bevisst hva som skjer. TAKKTAKKTAKK!
Slik var det ikke før:
Da kunne jeg skade meg uten at jeg visste, eller husket hvordan, og hvorfor jeg gjorde det, også kunne jeg se meg selv utenfra når jeg gjorde meg noe, uten at jeg selv følte jeg kunne kontrollere kroppen min, da jeg var utenfor den.

Dette er en prosess har jeg skjønt, og jeg er helt frisk når jeg har jobbet meg  gjennom boka (har æ bestæmt). I samarbeid med en psykomotoriker med kroppslig tilnærming, og min økende evne til å be om hjelp og støtte, så ser prognosene lovende ut slik jeg oppfatter det. (haha- har læst for my tru æ….å æ ska etterhvert snu ryggen t dæm som si d tar så læææææng tid. Det trur æ e opp t kordan æ jobbe, og kordan innstilling æ har. Ikke rart d tar lang tid, når behandlera får pasienten t å tru d(!)…E enig i at d kan ta litt tid, og kreve tålmodighet, men 5-10 år? NEI!)

LISTE over ka æ ska gjør for å ha det så godt som mulig i den her prosessen:

– vær med dyr
– ha kontakt med folk
– klatre
– friluftsliv
– tørre å be om hjelp og/eller støtte
– sett grensa, og si ifra om d e nå som funke dårlig
– hvile nok
– skrive masse
– se klatrefilma (sånn koble æ av :P)
– bytt fokus (dvs. jobbe med skolefag)
– latter…omså latteryoga i et mindre godt øyeblikk…hahehihooo…
– Lage meg delmål og kortsiktig motivasjon – den langsiktige er i boks.

* Finne noe jeg opplever som meningsfullt. Det er tungt å gå rundt å føle at jeg ikke bidrar, eller ikke har en meningsfylt hverdag. (ska sjå på den…)

Utdrag fra happening med Barn av rus juleavslutning i dag, hvor vi bla. spilte et spill med reflekterende spørsmål. Et av spørsmålene jeg trakk:

– Hvem har mest trua på deg?

Tanker, minner og følelser flashet forbi…..

Hele livet frem til jeg var 21år hadde de fleste andre trua på meg: men ikke jeg.
Etter jeg fylte 22 hadde de fleste mistet trua på meg, men jeg begynte å finne den.

Nå har jeg mest trua på meg, tror jeg 🙂 Seriously?! ja…

Reklamer

En snu om dag.

D å få en kontaktperson virke utfordrende å få til. Legevakta e liksom d einaste dæm kan tilby, så æ ska nå gå nånn runda så æ finn ett eller annja.

Når lukt kan skape angst, så kan d jo SELVFØLGELIG stoppe, roe ned eller hindre angst også.

image

Lavendelolje og vanilje ( føle trygghet av vaniljelukt pga min avdøde bror 💚)

I dag har æ vært på oppdagelsesferd på Brensholmen, og på Sommarøy. D va awesome fin natur der.

image

Mn æ e litt uheldig nånn gang, mn har alltid hell i uhell…Fikk en liten lærepenge fra en kampstein i dag om at æ
1.Alltid ska ha en som spotte mæ uansett korr safe d e- spesielt på ukjent stein.
2.Ros mæ sjøl uansett om æ klare, eller ikke klare d æ ser for mæ. Spør heller: Ka kan æ gjør for å få d t? Ka e d som gjør d mulig å grei d flyttet der?/Ha d bra den dagen der…etc.

image

image

Kul i panna….løs stein…flaks d blei m en hæftig kakk☺.

For 1 år sia hadd æ panikkangst bare æ satt mæ I førersetet…
No har æ kjørt fra Trondheim – Tromsø OG vært igjennom en kronglete høyreregla overalt by i dag….og d føltes bra! Æ bare ælske å kjør bil!

image

Mental Trening funke! (Bilde fra i dag)

image

Åå positiv energi og innsikt i selvet….

Sånn så æ ut like før æ jobba mæ ut fra Åsgård no….apemedisin(BARE 3-4daga sia), e itj rart folk aldri bli bra….WAKE UP STATEN/ SYSTEMET!

image

Takk for den kunnskapen æ har fått.
Å takk t dokk som støtte mæ.
Kia Kaha! (STAY STRONG)

Follow the heart….

image

I dag fikk æ gå ut på ubestemt tid og d e jo forsåvidt litt dumt når d i utgangspunktet ska vær TYDELIGE ramma og et samarbeid. Æ gikk og mediterte også bada æ…. d rensa av masse dritt ☺ personalet vil gi mæ mer medisin, æ veit i hjertet at alt av medisin   skal vekk.  Energimedisin, kjærlighet, trening, mindfullness  etc…. d e veien..

Så no starte æ jobben sjøl m gaven æ kjøpte  til mæ sjøl ….Et terapeutisk selvstudium

image

💜💜💜

Takk underbevisstheta- d finnes ubegrensa m kraft å løsninga der….even though nightmares feels like nightmares do!

Våknet av en kjip, men sikkert helende drøm klokka 04:10 nå i morges…..

Drøm: Jeg var hos Viviann (den beste psykologen som har jobbet med meg- se innlegg https://wordpress.com/post/66971370/1275/)
J
eg ble med en inn på badet (seff en annen som var i rusbehandling samtidig som meg). Jeg trodde han var rusfri, men han injiserte et stort omfang av stoff. Jeg ble redd, og løp opp, gjemte meg under dyna og hyperventilerte. Fordi jeg trodde han hadde tatt for mye, da han ropte og skrek så høyt.

Etterpå sitter han i en sofa hvor jeg sitter i senga. Hele skjorten hans har prikker av blod, og han har vanskelig for å puste, selv om han selv sier det går bra.

Ei anna jente kommer inn (også fra samme behandling), hun er også ruset, men det er vanskelig å se det for et dårlig trent øye.

Jeg tar noen piller, og drar- fordi jeg ikke ville være til bry/skade andre med at jeg hadde tatt disse pillene. Nesten ingen så det om jeg hadde holdt kjeft, men så pliktoppfyllende som jeg er, så dro jeg.

Psykologen Viviann fulgte meg til bussen, det var mørkt. <med et uhell fikk jeg med meg hennes lilla mobil, så vi kunne ikke nå hverandre lengre.

Tolkning:
Alle de rusa personene er deler av meg selv. Gutten er den maskuline, og aggressive selvskaderen- som bare gjør det, uten å tenke for mye.
Da blir den lille jenta (også meg) redd for å dø, døyver følelsene lett og går for å beskytte andre….
Den tøffe jenta, som nesten ingen så var rusa før hun var snydens vekke- hadde ikke psykologen sett.
Det var den delen av meg som tok bussen til Oslo.
Følelse av avvisning, og svik var stor når systemet ikke ville ta meg inn i behandling igjen (alle de andre som trengte mer hjelp fikk ny behandling)…… mn jeg var visstnok «untreatable» (haha- NOT!!) jeg «ventet» i ca 2 år!
Og selvfølgelig hadde jeg en tapsfølelse av å «miste» en god relasjon til en dyktig behandler. I tilllegg til at min bror døde brått og uventet. Life happens, so it’s helps to bring the death in my life…..cause it’s a part of it.
Bussen kjørte meg til helvete, men i underbevisstheta mi kom Viviann og veiledet meg på den måte at jeg fikk ekko i hodet av hva jeg IKKE måtte gjøre- og hvordan ting hang sammen. Det var nok den lilla telefonen.

I forgårs kom du opp i underbevisstheta mi og gav meg EMDR-behandling- til jenta som fortsatt ikke har så mye stemme- og mister følelsen i beina.

Det kjentes crap å våkne nå, men det er en del av integreringsprosessen.
Skulle ønske jeg hadde en nær samarbeidspartner- fordi ja it hurts!

Jeg skal finne kodene- gjøre det du lærte meg- det Hjerteakademiet lærte meg- så om d er så jævlig vanskelig for et system å håndtere følelser, eller å finne en god terapeut…..

Så ska æ vær min egen terapeut. «Blod, svette, tåra å d som høre med» Fordi her æ e no, e midlertidig og d e null behandling…..mn dog lærerikt å se at mennesker går som roboter i et system som ikke funker for særlig mange. De fleste som jobber har selvfølgelig den beste hensikt og ønske om å hjelpe- det er bare mange som ikke vet hva de gjør.

«The Haunted Self – kroniske traumatiserte, og dissosiative lidelsa kjæm straks i posten sammen med ei judodrakt.

I Am a Fighter.

Å du med kunnskap om sånne som mæ- du finnes…..æ jobbe mæ mot dæ – følelsa e ikke farlig, men for mæ har dæm vært d så lenge at d trengs litt integreringsarbeid. Kort sagt.

Æ begynne «alein»…..(selv om æ ikke e heilt alein da <3)

Update – energi – glede – viktig -d

(bildet er fra januar 2005- min første kamp tilbake til livet, og der hadd æ oxo bestemt mæ.)

Nå er jeg hjemme i Trondheim igjen og det føles bra. Samtidig kjenner jeg på at det er ingen tvil om at valget jeg tok om å flytte nordover er riktig for meg. Nå er hybel også ordnet til jeg skal reise tilbake i mai 🙂

Før den tid skal jeg ha eksamen i Helhetsterapi og det grugleder jeg meg til – akkurat som det skal være med andre ord.

I helgen som var hadde jeg det topp på Grunnkurs i Energimedisin som ble holdt på Embrace Life kompetansesenter på vakre Senja.
Det er det beste kurset jeg noen gang har deltatt på – jeg følte meg «hjemme» med planter, dyr, tankens kraft, meditasjon, ansiktanalyse, tungeanalyse, irisanalyse og inspirerende og tankevekkende ord.

På diplomet står det; Certified to work on plants and yourself 🙂

Det gjør meg så glad fordi da er det trygt å gjøre feil 😀 ! hihi…

Selv om kurset i seg selv har jeg vært gjennom noen emosjonelt styrkende og bearbeidende prosesser i drømmeland.
Jeg er glad for det selv om det ofte kjennes ut som om jeg er fyllesjuk og urven når jeg våkner.

Fokuset fra NÅ og fremover er NÅ……Nå og NÅ. Jeg skal trene bevisstheten min til å være mindfull (treningssak)

På grunn av mitt tidligere destruktive mønster er kroppen fortsatt litt lav i energi, og det skal være mitt andre fokus. Min energi legger grunnlaget for alle mine ønsker, drømmer og daglige gjøremål og det er derfor viktig å ta tak i.
I WILL ❤

Jeg har et normalt forhold til mat- og kropp i dag- og bedre kan-og vil det bli – fordi jeg VIL det….

Jeg vet ikke hvor lang tid jeg trenger på å styrke meg selv før jeg skal jobbe med mennesker.
Det tar den tiden det tar, og det viktige er at jeg er bevisst hva som kreves for å være den beste veilederen/terapeuten for en annen…. det tar de årene det tar – har alltid god tid jeg =)

Den gruppen mennesker jeg brenner mest for å hjelpe en gang i fremtiden er de som tilsynelatende gir opp livet. Det skal så lite til for å vippe skåla over mot livslyst. Det samme gjelder også den andre veien- mot døden. Ingen vil dø helt innerst, alle har noe å leve for og det er viktig å bygge videre på det i stedet for å «jatte» med den deprimerte, eller være for uklar i sin rolle som hjelper…. kunne skrevet tusen ord bare her. (maybe later)

Den siste måneden har jeg lest ei bok om skam. «Skammens Spor – avtrykk i identitet og relasjoner» av Marie Farstad.
Den var ganske tung å komme seg gjennom, så desto mer gleder jeg meg til å fortsette lesingen i «Ekte Lykke» som beskriver positiv psykologi slik at jeg kan bli bedre kjent med de gode følelsene også 🙂

– Litt som det jeg skrev om i innlegget «Energipsykiatri- en slags utopi». Var ikke klar over at det fantes en slik bok som Ekte Lykke 🙂

Ha en kuul dag!
Jeg skal få «systemhjelp» av Brygga (ettervern for tidligere rusavhengige) for å få til et samarbeid med NAV. Har møtt veggen noen ganger, så jeg får heve energien å gå gjennom, eller finne en vei rundt 🙂

D e en fin dag – takk for at æ får vær her i levende live – kroppen føles i superform sammenligna med i fjor –

Enjoy snøslapset – d e fint d å 🙂

EFT som behandlingsmetode har fungert for meg. Kanskje det kan hjelpe deg også?

Hei 🙂
Har du hørt om EFT?
EFT står for Emotional freedom technique

Forrige skolehelg hadde vi grunnkurs i EFT. Vi fikk øvd på hverandre og byttet på å være terapeut, pasient og observatør.
Det var lærerikt. Jeg tenkte jeg skulle ta noe «lett» og ikke noe dypt, så jeg ville behandle edderkoppfobien min.
Det var en aha-opplevelse for meg. Da jeg som 14-åring fikk holde en tarantella på BUP, så hadde jeg lagret følelsene mine av å være sviktet og forlatt i edderkoppen. Det hadde jeg ikke funnet ut på egen hånd. Jeg er litt usikker på om følelsen ble forløst, om følelsen bare endret seg, eller flyttet på seg: chase the pain.
men jeg kan alltids teste det……🙂

Du lurer kanskje på hva EFT kan hjelpe mot?
EFT fikk sitt gjennombrudd som behandlingsform da det ble prøvd på Vietenam-veteraner som hadde forferdelige krigsminner. De hadde mareritt og var redd for å sove,  de var deprimerte, hadde smerter og daglige flashbacks. De hadde Post traumatisk stress lidelse som er en av de værste angstlidelsene man kan ha. Da EFT ble tatt i bruk ble følelsene til minnene endret. Minnene var fortsatt det samme, men de kunne tenke tilbake, høre og oppleve ting som minte dem om krigen uten at det skapte en angstreaksjon i dem.
Angst og Fobier
Allergi
Søvn
Avhengighet
Smerter
Depresjon
Sinne
Negative tanker
Dårlig selvtillit/selvfølelse
Vektreduksjon
Stresskontroll
Overgrep
m.m….

Hvordan kan EFT hjelpe mot smerter?

Det er alltid en årsak til at du har smerter. F.eks nakkevondt kan bety at du stresser for mye, eller kanskje du har lagret en sorg der? Ofte er det slik at fysiske smerter har en psykisk årsak.

Da jeg var mindre hadde jeg voksesmerter i hælene og knærne mine. På det værste greide jeg nesten ikke å gå. Det forbauset meg da disse minnene kom opp under en behandlingstime. Det handlet ikke om voksesmerter i det hele tatt =)

Hvis du har noen plager du tenker du må lære deg og leve med, så håper jeg du skriver EFT som et punkt på lista før du gir opp 🙂

De to neste skolehelgene skal vi lære: Hypnose 😀