vente på hvem?

Nå har det gått et år siden jeg var så heldig å få rippet opp i mine dissosiative deler, delene av meg som henger fast i traumeminner og som skal integreres i trygge voksne meg, iher og nå. Frem til nå har jeg lært mye mer om kontroll, hvordan jeg selv kan ta kontrollen. Integreringsarbeid er vondt, helt jævlig, spesielt når det meste handler om å VENTE på en terapeut. 

Det er det siste året har gått med på, å vente, da det virker farlig å pirke i meg uten noen psykolog å samarbeide med. 

Nå har jeg blitt tildelt en sosionom. Hva er greia? Jeg vil ikke mer!!!! Nok er nok.

hadde dette vært første gangen jeg måtte irettesette meg, bli kastet rundt og vente, så hadde det vært ok, men dette er ikke et menneske verdig lenger- etter over 10år i systemet. 

Mulig den personen kan hjelpe,  Mn den personen kan ikke trygge meg med blikkontakt, eller å bekrefte den kompetansen jeg etterspør. Føler meg som en brikke som ikke er verdt nok til å bli hørt…stopp! Jeg er verdig. Livet mitt er verdt mer enn alt jeg eier.

Jeg har ventet over et år på å få en behandler som kan bistå meg i den prosessen det er å bli fri PTSD og D.I.D. 

Systemet fungerer ikke, så jeg holder derfor på å lage min egen bli frisk plan. Hvordan hadde du taklet det om dine nattlige mareritt, plutselig ble daglige mareritt? Det er det jeg står i nå- psykoseflashbacks og minner jeg forsøker å skaffe meg selv kompetent hjelp i forhold til, Mn de kompetente er vel opptatt fordi de er dyktige? 

SE-terapi fungerer, så jeg vurderer å bruke pengene på BSU på det, skriving, eft….jeg bruker det jeg kan, gjør det jeg kan. Kroppen min vil ikke trene mer, traumeminnene må ut først. Føler meg tom. 

Fant ut hvor angstfølelsen kom fra i går, den som svaier og prikker. Det er skam etter mange års undertrykking av menn. Og psykiatrien, som forhåpentligvis har som intensjon å være til hjelp. Noen ganger er det kanskje lurt å avslutte et kapittel?  JEG BÆRER IKKE LENGER SKAM FRA OVERGREPENE,  MEN JEG BÆRER SKAM PÅFØRT AV ET SYSTEM SOM ER MENT Å HJELPE.

Kommer tilbake til min bli frisk plan- den er og blir viktig for meg. 

Advertisements

4 comments

  1. Uff.. Håper det ordner seg! Jeg har også litt psykoseflashbacks, så vet på en måte hvordan det er. Men sosionomen som skal hjelpe deg, jeg håper h*n også blir en slags psykolog for deg. Dumt du har måttet vente så lenge og vært i systemet ti år (!!?) shit altså.. Lykke lykke til! 🙂

    1. Takk☺ har ikke vært innlagt hele veien, og har også hatt perioder uten behandling, men har hatt en fot innafor store deler av perioden på omtrent ti år. Stort sett har det da vært brannslukking og ikke arbeid med den egentlige utfordringen.
      Æ har tillit til at det ordner seg på en eller annen måte👌
      Ha en fin dag Benedikte!

      1. Samme her, har kun fått akutthjelp der og da når jeg har vært innlagt og gått til psykolog. Aldri fiksa alt ordentlig..

        Ja, alt ordner seg! Det vet jeg 🙂 takk i like måte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s